291 440
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
m (kategorisplitting) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Setesdal]]''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget, som strekker seg fra lengst nord i [[Aust-Agder fylke]]. Historisk har man regnet de to kommunene [[Bykle kommune|Bykle]] og [[Valle kommune|Valle]] kommune til Setesdal, mens området sørover ble kalt [[Otrudal]]. Etterhvert forskjøv man grensen sørover til [[Bygland kommune|Bygland]]. Dalen ble da delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag regner man ofte også med [[Iveland kommune|Iveland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] til dalen, hvilket medfører at mer enn halvparten av Aust-Agder tilhører Setesdal. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Setesdal]]''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget, som strekker seg fra lengst nord i [[Aust-Agder fylke]]. Historisk har man regnet de to kommunene [[Bykle kommune|Bykle]] og [[Valle kommune|Valle]] kommune til Setesdal, mens området sørover ble kalt [[Otrudal]]. Etterhvert forskjøv man grensen sørover til [[Bygland kommune|Bygland]]. Dalen ble da delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag regner man ofte også med [[Iveland kommune|Iveland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] til dalen, hvilket medfører at mer enn halvparten av Aust-Agder tilhører Setesdal. </onlyinclude> | ||
Det er en relativt trang dal, med [[Setesdalsheiene]] på begge sider. <onlyinclude> Nede i dalen er det områder som tidligere var nærmest uframkommelige, og dalen var derfor lenge isolert fra kysten i sør. Stier og [[kløvveier]] på heiene var da eneste mulighet til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/fra Setesdal i retning øst-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og Fyresdal i Telemark. I middelalderen skattet setesdølene til Stavanger. Først i [[1846]] ble hovedveien fra [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt. I [[1896]] ble [[Setesdalsbanen]] bygd frem til | Det er en relativt trang dal, med [[Setesdalsheiene]] på begge sider. <onlyinclude> Nede i dalen er det områder som tidligere var nærmest uframkommelige, og dalen var derfor lenge isolert fra kysten i sør. Stier og [[kløvveier]] på heiene var da eneste mulighet til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/fra Setesdal i retning øst-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og Fyresdal i Telemark. I middelalderen skattet setesdølene til Stavanger. Først i [[1846]] ble hovedveien fra [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt. I [[1896]] ble [[Setesdalsbanen]] bygd frem til Byglandsfjord. I Setesdal har en beholdt mer av [[middelalderen]]s byggeskikk, folkekunst og drakter enn de fleste andre steder. Dalen har også en rik tradisjon for sagn og folkemusikk. </onlyinclude> | ||
Som [[distrikt]] omfatter Setesdal Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med [[Evje]] som regionsenter og [[Setesdal regionråd]] som samarbeidsforum. Iveland tilhører i denne sammenheng [[Kristiansandregionen]]. | Som [[distrikt]] omfatter Setesdal Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med [[Evje]] som regionsenter og [[Setesdal regionråd]] som samarbeidsforum. Iveland tilhører i denne sammenheng [[Kristiansandregionen]]. | ||