291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Setesdal]]''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget, som strekker seg fra lengst nord i [[Aust-Agder fylke]]. Historisk har man regnet de to kommunene [[Bykle kommune|Bykle]] og [[Valle kommune|Valle]] kommune til Setesdal, mens området sørover ble kalt [[Otrudal]]. Etterhvert forskjøv man grensen sørover til [[Bygland kommune|Bygland]]. Dalen ble da delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag regner man ofte også med [[Iveland kommune|Iveland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] til dalen, hvilket medfører at mer enn halvparten av Aust-Agder tilhører Setesdal. Dette området tilsvarer [[Setesdal fogderi]], som eksisterte fra 1660 til 1919.</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|Setesdalslaget bunader.jpg|Setesdal er kjend for å halde tradisjonar i hevd. Her medlemmer av Setesdalslaget i Oslo i bunad.|Dagbladet / Norsk Folkemuseum (1952)}} | ||
'''[[Setesdal]]''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget, som strekker seg fra lengst nord i [[Aust-Agder fylke]]. Historisk har man regnet de to kommunene [[Bykle kommune|Bykle]] og [[Valle kommune|Valle]] kommune til Setesdal, mens området sørover ble kalt [[Otrudal]]. Etterhvert forskjøv man grensen sørover til [[Bygland kommune|Bygland]]. Dalen ble da delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag regner man ofte også med [[Iveland kommune|Iveland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] til dalen, hvilket medfører at mer enn halvparten av Aust-Agder tilhører Setesdal. Dette området tilsvarer [[Setesdal fogderi]], som eksisterte fra 1660 til 1919.</onlyinclude> | |||
Det er en relativt trang dal, med [[Setesdalsheiene]] på begge sider. <onlyinclude> Nede i dalen er det områder som tidligere var nærmest uframkommelige, og dalen var derfor lenge isolert fra kysten i sør. Stier og [[kløvveier]] på heiene var da eneste mulighet til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/fra Setesdal i retning øst-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og Fyresdal i Telemark. I middelalderen skattet setesdølene til Stavanger. Først i [[1846]] ble hovedveien fra [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt. I [[1896]] ble [[Setesdalsbanen]] bygd frem til Byglandsfjord. I Setesdal har en beholdt mer av [[middelalderen]]s byggeskikk, folkekunst og drakter enn de fleste andre steder. Dalen har også en rik tradisjon for sagn og folkemusikk og for sine håndverkstradisjoner. Særlig [[sølvsmed]]ene fra Setesdal er kjent for sine arbeider.</onlyinclude> | Det er en relativt trang dal, med [[Setesdalsheiene]] på begge sider. <onlyinclude> Nede i dalen er det områder som tidligere var nærmest uframkommelige, og dalen var derfor lenge isolert fra kysten i sør. Stier og [[kløvveier]] på heiene var da eneste mulighet til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/fra Setesdal i retning øst-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot Rogaland og Fyresdal i Telemark. I middelalderen skattet setesdølene til Stavanger. Først i [[1846]] ble hovedveien fra [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt. I [[1896]] ble [[Setesdalsbanen]] bygd frem til Byglandsfjord. I Setesdal har en beholdt mer av [[middelalderen]]s byggeskikk, folkekunst og drakter enn de fleste andre steder. Dalen har også en rik tradisjon for sagn og folkemusikk og for sine håndverkstradisjoner. Særlig [[sølvsmed]]ene fra Setesdal er kjent for sine arbeider.</onlyinclude> | ||
| Linje 5: | Linje 6: | ||
Som [[distrikt]] omfatter Setesdal Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med [[Evje]] som regionsenter og [[Setesdal regionråd]] som samarbeidsforum. Iveland tilhører i denne sammenheng [[Kristiansandregionen]]. | Som [[distrikt]] omfatter Setesdal Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med [[Evje]] som regionsenter og [[Setesdal regionråd]] som samarbeidsforum. Iveland tilhører i denne sammenheng [[Kristiansandregionen]]. | ||
Lokalavisa ''[[Setesdølen]]'' blir utgitt i Bygland. | Lokalavisa ''[[Setesdølen]]'' blir utgitt i Bygland. Den leses av et klart flertall av husstandene i dalen - i Bygland har den mer enn 100 prosent dekning, fordi det også er mange utflyttere og hytteiere som abonnerer. | ||
[[Setesdalslaget (Oslo)|Setesdalslaget]] i [[Oslo]] er et [[innflytterlag]] som ble grunnlagt i 1945. Etter ei tid uten særlig aktivitet ble det blåst liv i laget i 2009. | |||
==Ekstern lenke== | ==Ekstern lenke== | ||