291 440
redigeringer
(bilde fra nåtiden, rettet bildeteksten på det gamle bildet - enten nynorsk i artikkelen, eller bokmål. Litt mer tekst.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Setesdalslaget bunader.jpg|Setesdal er | <onlyinclude>{{thumb|Valle from Åmli (1)W.JPG|Valle frå Åmli.|Siri Johannessen|2008}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Setesdalslaget bunader.jpg|Setesdal er kjend for å halde tradisjonar i hevd. Her medlemmer av Setesdalslaget i Oslo i bunad.|Dagbladet / Norsk Folkemuseum (1952)}} | |||
'''[[Setesdal]]''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget, som | {{thumb|Bjørgulv S. Lund i rette klede 2013.JPG|Men, tradisjonene holdast framleis i hevd meir enn 60 år seinare enn på biletet frå Setesdalslaget. Her er fylkesordførar Bjørgulv S. Lund frå Valle kledd i «rette klede», med ordførarkjede på fylket sin kulturkonferanse i 2013.|Aust-Agder bibliotek og kulturformidling}} | ||
<onlyinclude>'''[[Setesdal]]''' er dalføret langs [[Otra]]vassdraget, som strekk seg frå lengst nord i [[Aust-Agder fylke]]. Historisk har ein rekna de to kommunene [[Bykle kommune|Bykle]] og [[Valle kommune|Valle]] kommune til Setesdal, medan området sørover vart kalla [[Otrudal]]. Etter kvart flytta ein grensa sørover til [[Bygland kommune|Bygland]]. Dalen vart då delt inn i Øvre og Nedre Setesdal. I dag reknar ein ofte også med [[Iveland kommune|Iveland]] og [[Evje og Hornnes kommune|Evje og Hornnes]] til dalen, noko som medfører at meir enn halvparten av Aust-Agder tilhøyrer Setesdal. Dette området svarar til [[Setesdal fogderi]], som eksisterte frå 1660 til 1919.</onlyinclude> | |||
==Namn== | |||
Fyrste ledd i namnet kjem frå norrønt ''setr'', som tyder 'bustad'. Den tidlegaste kjende bruken av namnet er frå [[Magnus Lagabøte]]s [[Landsloven|landslov]], der dalen nord for [[Bygland]] omtalast som ''Sættre'', som er ei dativform. | |||
==Geografi og kommunikasjon== | |||
[[ | Det er ein relativt trang dal, med [[Setesdalsheiane]] på både sider. <onlyinclude>Nede i dalen er det områder som tidlegare var nærastt uframkommelege, og dalen var derfor lenge isolert frå kysten i sør. Stiar og [[kløvveger]] på heiane var då einaste moglegheit til å komme fram. Frem til 1800-talet var det mest ferdsel til/frå Setesdal i retning aust-vest. Det vil si at iallefall midtre og øvre del av dalen hadde mest kontakt mot [[Rogaland]] og mot [[Fyresdal]] i [[Telemark]]. I [[mellomalderen]] skatt setesdølane til [[Stavanger]]. Fyrst i [[1846]] vart hovudvegen frå [[Kristiansand]] til [[Bykle (tettsted)|Bykle]] anlagt. I [[1896]] vart [[Setesdalsbanen]] bygt fram til Byglandsfjord.</onlyinclude> | ||
== | ==Kultur== | ||
<onlyinclude>I Setesdal har ein tatt vare på meir av [[mellomalderen]]s byggeskikk, folkekunst og drakter enn dei fleste andre stader. Dalen har også ein rik tradisjon for segn og folkemusikk og for sine handverkstradisjonar. På Rysstad i Valle ligg både [[Setesdalsmuseet]] og [[Agder folkemusikkarkiv]], og ellers er særleg [[sølvsmed]]ane frå Setesdal kjend for sine arbeider.</onlyinclude> | |||
Lokalavisa ''[[Setesdølen]]'' vert utgjeve i Bygland. Den lesast av et klart fleirtal av husstandane i dalen - i Bygland har ho meir enn 100 prosent dekning, fordi det også er mange utflyttarar og hytteeigarar som abonnerer. | |||
[[Setesdalslaget (Oslo)|Setesdalslaget]] i [[Oslo]] er eit [[innflytterlag|innflyttarlag]] som vart grunnlagt i 1945. Etter ei tid utan særleg aktivitet vart det blåst liv i laget i 2009. | |||
==Offentleg forvaltning== | |||
Som [[distrikt]] omfattar Setesdal Valle, Bykle, Bygland og Evje og Hornnes, med [[Evje]] som regionsenter og [[Setesdal regionråd]] som samarbeidsforum. Iveland tilhøyrer i denne samanhangen [[Kristiansandregionen]], som dermed skil seg noko frå det gamle Setesdal fogderi. | |||
==Kjelder== | |||
* {{swiki|Setesdal}}. | |||
* [https://snl.no/Setesdal Setesdal] i ''Store norske leksikon''. | |||
==Eksterne lenkjer== | |||
* [http://www.setesdalswiki.no/wiki/Hovedside Setesdalswiki]. | |||
[[Kategori:Setesdal| ]] | [[Kategori:Setesdal| ]] |
redigeringer