Skribenter
87 027
redigeringer
(bildeflikking) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Norrøn busetning på Shetland.JPG|Spor etter norrøn busetning ved Jarlshof på Shetland.|Knut Rage}} | {{thumb|Norrøn busetning på Shetland.JPG|Spor etter norrøn busetning ved Jarlshof på Shetland.|[[Bruker:Knut Rage|Knut Rage]]|2006}} | ||
'''[[Shetland]]''' (Shetlandsøyane) er ein region, statthaldarskap og øygruppe tilhøyrande [[Skottland]]. Øygruppa består av 15 bebudde og 85 ubefolka øyer som strekkjer seg ca. 150 km nord-sør og 75 km aust-vest. På hovudøya Mainland finn ein byen [[Lerwick]] (norrønt Leirvik), der administrasjonssenteret held til. Øygruppa har eit areal på 1462 km² og eit folketal på 22 210 (2009). Av andre større øyar kan nemnast Unst, Yell, Papa Stour og Whalsey. Shetland har i århundrer hatt sterke kulturelle og økonomiske band til Noreg. Dei fleste stadnamna er av norrønt opphav, like eins gardsnamna. Den næraste byen på fastlandet er [[Bergen]], 350 km unna. | '''[[Shetland]]''' (Shetlandsøyane) er ein region, statthaldarskap og øygruppe tilhøyrande [[Skottland]]. Øygruppa er ein del av [[de britiske øyer|dei britiske øyane]] og består av 15 bebudde og 85 ubefolka øyer som strekkjer seg ca. 150 km nord-sør og 75 km aust-vest. På hovudøya Mainland finn ein byen [[Lerwick]] (norrønt Leirvik), der administrasjonssenteret held til. Øygruppa har eit areal på 1462 km² og eit folketal på 22 210 (2009). Av andre større øyar kan nemnast Unst, Yell, Papa Stour og Whalsey. Shetland har i århundrer hatt sterke kulturelle og økonomiske band til Noreg. Dei fleste stadnamna er av norrønt opphav, like eins gardsnamna. Den næraste byen på fastlandet er [[Bergen]], 350 km unna. | ||
==Shetland som ein del av Noregsveldet== | ==Shetland som ein del av Noregsveldet== | ||
Linje 7: | Linje 7: | ||
Dei første norske vikingane kom til Shetland så tidleg som mot slutten av 700-tallet, og før 900 var dei herre over øyane. Den eldre befolkninga vart drivne vekk eller gjort til treller. Her som i dei andre områda vestpå innførte nordmennene den norrøne rettsskipnaden og samfunnsordninga. Alltinget heldt til på den staden som framleis heiter [[Tingwall]]. Ikkje langt unna liggjer [[Scalloway]] (norrønt Skålavåg) der tingfolket skal ha hatt buene sine. Det norrøne talespråket [[norn]] heldt seg levande heilt fram til 1800-talet, sjølv om skotsk kom inn som offisielt språk på 1400-talet. | Dei første norske vikingane kom til Shetland så tidleg som mot slutten av 700-tallet, og før 900 var dei herre over øyane. Den eldre befolkninga vart drivne vekk eller gjort til treller. Her som i dei andre områda vestpå innførte nordmennene den norrøne rettsskipnaden og samfunnsordninga. Alltinget heldt til på den staden som framleis heiter [[Tingwall]]. Ikkje langt unna liggjer [[Scalloway]] (norrønt Skålavåg) der tingfolket skal ha hatt buene sine. Det norrøne talespråket [[norn]] heldt seg levande heilt fram til 1800-talet, sjølv om skotsk kom inn som offisielt språk på 1400-talet. | ||
Shetland låg i den første tida under orknøyjarlen, men på 1100-talet vart øygruppa lagt direkte under den norske kongen. I mellomalderen var det eit livleg handselssamband med Bergen og [[Sunnhordland]] gjennom den såkalla [[skottehandelen]]. I 1380 følgde Shetland med inn i unionen med Danmark. I 1469 pantsette [[Christian 1]] øygruppa til Skottland som garanti for dattera Margrete sin medgift i ekteskapet med [[Jakob | Shetland låg i den første tida under orknøyjarlen, men på 1100-talet vart øygruppa lagt direkte under den norske kongen. I mellomalderen var det eit livleg handselssamband med Bergen og [[Sunnhordland]] gjennom den såkalla [[skottehandelen]]. I 1380 følgde Shetland med inn i unionen med Danmark. I 1469 pantsette [[Christian 1]] øygruppa til Skottland som garanti for dattera Margrete sin medgift i ekteskapet med [[Jakob III av Skottland]]. Panten vart stikk i strid med hans høgtidlege løfte aldri innløyst, og i 1590 avstod Danmark øygruppa til Skottland. Ved den engelsk-skotske unionen i 1707 vart Shetland ein del av [[Storbritannia]]. | ||
==Shetland og Sunnhordland== | ==Shetland og Sunnhordland== | ||
Linje 13: | Linje 13: | ||
Shetland vart i eldre tid sett på som ein del av [[Vestlandet]]. Handelssambandet mellom Shetland og Sunnhordland var særs tett. Sommars tid kunne fleire titals skip frå Shetland koma inn til bygdene i Sunnhordland etter tømmer og trelastprodukt. På [[Tysnes]] henta dei båtar som var laga på “flatpakka” vis og frakta over til Shetland, der dei vart sette saman. Desse båtane gjekk gjerne under namnet av hjeltabåtar. | Shetland vart i eldre tid sett på som ein del av [[Vestlandet]]. Handelssambandet mellom Shetland og Sunnhordland var særs tett. Sommars tid kunne fleire titals skip frå Shetland koma inn til bygdene i Sunnhordland etter tømmer og trelastprodukt. På [[Tysnes]] henta dei båtar som var laga på “flatpakka” vis og frakta over til Shetland, der dei vart sette saman. Desse båtane gjekk gjerne under namnet av hjeltabåtar. | ||
Særleg Tysnes hadde eit nært samband til Shetland, gjennom innvandring og giftarmål. Den skotskætta [[Anders Mowat]] hadde eigedommar på Shetland. Han kom til Tysnes på slutten av 1580-talet og vart gift med adelsfrua [[Else Trondsdatter]] i [[Gjersvik]], som var adelsætta [[Haard]] sin setegard. Dei var besteforeldra til [[Karen Mowat]] som vart gift med [[Ludvig Rosenkrantz]], som bygde [[ | Særleg Tysnes hadde eit nært samband til Shetland, gjennom innvandring og giftarmål. Den skotskætta [[Anders Mowat]] hadde eigedommar på Shetland. Han kom til Tysnes på slutten av 1580-talet og vart gift med adelsfrua [[Else Trondsdatter]] i [[Gjersvik]], som var adelsætta [[Haard]] sin setegard. Dei var besteforeldra til [[Karen Mowat]] som vart gift med [[Ludvig Rosenkrantz]], som bygde [[Rosendal baroni]]. Anders Mowat budde elles mykje av tida på garden Haukeland (Houckland) på Shetland. Det same gjorde sonen hans Jon, som i ein periode søkte tilflukt på Shetland i samband med eit pengekrav. | ||
Frå moderne tid må nemnast [[Shetlandsbussen]] som gjekk mellom Sunnhordland ([[Bømlo]]) og [[Scalloway]] på Shetland under andre verdskrigen. [[Shetlands-Larsen]] vart i så måte tidleg ein levande legende. I dag er det eit musem i Scalloway til minne om [[Nordsjøfarten]]. | Frå moderne tid må nemnast [[Shetlandsbussen]] som gjekk mellom Sunnhordland ([[Bømlo]]) og [[Scalloway]] på Shetland under andre verdskrigen. [[Shetlands-Larsen]] vart i så måte tidleg ein levande legende. I dag er det eit musem i Scalloway til minne om [[Nordsjøfarten]]. | ||
== Norske gatenamn i Lerwick == | |||
I hovudstaden Lerwick er det fleire gater som er oppkalla etter norske kongar: | |||
*King Erik Street | |||
*King Harald Street | |||
*St. Magnus Street | |||
*St. Olaf Street | |||
==Litteratur og kjelder== | ==Litteratur og kjelder== | ||
*Heggland, Johannes. Tysnes, det gamle Njardarlog. Tysnes Sogelag, 1964. | |||
*Heldal, Mikal: Skottehandelen. Sunnhordland Årbok, 2007. | |||
*Næss, And.: Skottehandelen på Sunnhordland. Sunnhordland Aarskrift, 1920. | |||
*Robberstad, Knut: Meir om Anders Mowatt. Sunnhordland Årbok 1961. | |||
*Sunde, Jørn Øyrehagen: Vegen over havet. Frå Mowatene på Shetland til Baroniet Rosendal. Baroniet Rosendal, 2010. | |||
*Ymse oppslagsverk og nettsider | |||
{{Artikkelkoord|60.15308|N|1.14176|V}}<!--Lerwick--> | |||
[[Kategori: Sunnhordland]] | [[Kategori: Sunnhordland]] | ||
[[Kategori: Storbritannia]] | [[Kategori: Storbritannia]] | ||
[[Kategori:Skottland]] | |||
[[Kategori:De britiske øyer]] | |||
{{nn}} | {{nn}} |