291 440
redigeringer
→Antinazisme og krigsårene
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
==Antinazisme og krigsårene== | ==Antinazisme og krigsårene== | ||
{{thumb høyre| Sigrid Undset gravminne Mesnali kirkegård.jpg|Sigrid Undset er gravlagt på Mesnali kirkegård i Ringsaker kommune. |Elin Olsen (2014)}} | {{thumb høyre| Sigrid Undset gravminne Mesnali kirkegård.jpg|Sigrid Undset er gravlagt på Mesnali kirkegård i Ringsaker kommune. |Elin Olsen (2014)}} | ||
I romanene ''Ida Elisabeth'' (1932) og ''Den trofaste hustru'' (1936) finner man kritikk mot samtidas avkristna menneskesyn og forakt for menneskeverd. Bøkene har en tydelig antinazisistisk tendens. Her finner man ikke like tydelig uttalte katolske synspunkter, selv om de ligger i bakgrunnen i det moralske grunnlaget for handlinger og billedbruk i bøkene. Hennes verker ble forbudt i Tyskland i 1933, fordi hun hadde publisert flere artikler der hun angrep raseteoriene. Hun gikk til sterke angrep på den sosialhygieniske tenkemåten som var rådende i Tyskland og som også hadde stor innflytelse her. Dette var et tema som hadde kommet opp under diskusjonene med Hamsun. De to møttes i strid igjen i 1935, da Hamsun hånte forslaget om å gi Nobels fredspris til pasifisten og konsentrasjonsleirfangen Carl von Ossietzky. Hans utspill fikk [[Den norske Forfatterforening]], der Undset var høyt respektert, til å sende protestskriv angående behandlinga av Ossietzky til tyske | I romanene ''Ida Elisabeth'' (1932) og ''Den trofaste hustru'' (1936) finner man kritikk mot samtidas avkristna menneskesyn og forakt for menneskeverd. Bøkene har en tydelig antinazisistisk tendens. Her finner man ikke like tydelig uttalte katolske synspunkter, selv om de ligger i bakgrunnen i det moralske grunnlaget for handlinger og billedbruk i bøkene. Hennes verker ble forbudt i Tyskland i 1933, fordi hun hadde publisert flere artikler der hun angrep raseteoriene. Hun gikk til sterke angrep på den sosialhygieniske tenkemåten som var rådende i Tyskland og som også hadde stor innflytelse her. Dette var et tema som hadde kommet opp under diskusjonene med Hamsun. De to møttes i strid igjen i 1935, da Hamsun hånte forslaget om å gi Nobels fredspris til pasifisten og konsentrasjonsleirfangen Carl von Ossietzky. Hans utspill fikk [[Den norske Forfatterforening]], der Undset var høyt respektert, til å sende protestskriv angående behandlinga av Ossietzky til tyske myndigheter. Undset ble for øvrig leder i Forfatterforeningen i 1936, og satt i vervet til 1940. | ||
Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951. | Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951. | ||