Skribenter
87 027
redigeringer
→Antinazisme og krigsårene
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
==Forfatterskap og voksenliv== | ==Forfatterskap og voksenliv== | ||
{{thumb høyre| Sigrid Undset statue Lillehammer 2013.jpg|Statue av Sigrid Undset på Lillehammer, utført av av Joseph Grimeland og avduket av kong Olav V i 1977. |Elin Olsen (2013). }} | {{thumb høyre| Sigrid Undset statue Lillehammer 2013.jpg|Statue av Sigrid Undset på Lillehammer, utført av av Joseph Grimeland og avduket av kong Olav V i 1977. |Elin Olsen (2013)|width=120px. }} | ||
{{thumb høyre| Sigrid Undset seddel 500 kroner.jpg| Sigrid Undset prydet den norske 500-kronerseddelen fra 1999 til 2018. |Stig Rune Pedersen (2013)}} | {{thumb høyre| Sigrid Undset seddel 500 kroner.jpg| Sigrid Undset prydet den norske 500-kronerseddelen fra 1999 til 2018. |Stig Rune Pedersen (2013)|width=120px}} | ||
{{thumb|Sigrud Undset bolig Hammersmith London.jpg|Her i nr. 64 Hammersmith Grove i Vest-London bodde Sigrid Undset og ektemannen i andre halvdel av 1912, som nygifte. Strøket eksisterer i dag tilnærmet som det gjorde den gang. |Stig Rune Pedersen (2017)}} | {{thumb|Sigrud Undset bolig Hammersmith London.jpg|Her i nr. 64 Hammersmith Grove i Vest-London bodde Sigrid Undset og ektemannen i andre halvdel av 1912, som nygifte. Strøket eksisterer i dag tilnærmet som det gjorde den gang. |Stig Rune Pedersen (2017)}} | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951. | Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951. | ||
Hun hadde ved hjemkomsten til Norge i 1945 svært dårlig helse. Ikke minst hadde overanstrengelse krevd sitt. For sin innsats mottok hun storkorset av [[St. Olavs orden]]. Den eneste andre kvinnen som hadde storkorset var kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]. I årene hun hadde igjen var hun i liten grad aktiv i samfunnslivet. Hun orket for eksempel ikke å møte opp da hun i 1946 ble æresmedlem i Forfatterforeningen. | Hun hadde ved hjemkomsten til Norge i 1945 svært dårlig helse. Ikke minst hadde overanstrengelse krevd sitt. For sin innsats mottok hun storkorset av [[St. Olavs orden]]. Den eneste andre kvinnen som hadde storkorset var kronprinsesse [[Märtha av Norge|Märtha]]. Undset ble i 1928 utnevnt til ridder av [[Den islandske falkeorden]] og i 1929 mottok hun den pavelige utmerkelsen Æreskorset Pro Ecclesia et Pontifice. I 1947 ble hun tildelt [[Kong Christian Xs frihetsmedalje]]. | ||
I årene hun hadde igjen var hun i liten grad aktiv i samfunnslivet. Hun orket for eksempel ikke å møte opp da hun i 1946 ble æresmedlem i Forfatterforeningen. | |||
Undset døde av nyresvikt på fylkessykehuset på Lillehammer den 10. juni 1949. Hun ble gravlagt på [[Mesnalia kirkegård]]. | Undset døde av nyresvikt på fylkessykehuset på Lillehammer den 10. juni 1949. Hun ble gravlagt på [[Mesnalia kirkegård]]. | ||
| Linje 70: | Linje 72: | ||
===Oppegård=== | ===Oppegård=== | ||
{{thumb|RoaldAmundsen145-200503.jpg|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.|[[Leif-Harald Ruud]]|2020|width=120px}} | {{thumb|RoaldAmundsen145-200503.jpg|Nedre Bålerud gård på Svartskog i Nordre Follo.|[[Leif-Harald Ruud]]|2020|width=120px}} | ||
Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud ( | Romanen ''Jenny'' fra 1911 ble skrevet mens Undset bodde på en pensjonat på [[Bålerud (Nordre Follo gnr. 235)|Nedre Bålerud]] på [[Svartskog]] i [[Nordre Follo kommune]]. | ||
===Oslo=== | ===Oslo=== | ||
| Linje 98: | Linje 100: | ||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
{{thumb høyre| Sigrid Undsets vei Oslo 2013.jpg |Motiv fra Sigrid Undsets vei i Oslo, som er en lang vei på Tveita, der flere av de tilstøtende veiene har navn etter Undsets litterære karakterer.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | {{thumb høyre| Sigrid Undsets vei Oslo 2013.jpg |Motiv fra Sigrid Undsets vei i Oslo, som er en lang vei på Tveita, der flere av de tilstøtende veiene har navn etter Undsets litterære karakterer.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)|width=120px}} | ||
* Aftenposten Innsikt, artikkel om Anders C. Svarstad, 9. september 2015. | * Aftenposten Innsikt, artikkel om Anders C. Svarstad, 9. september 2015. | ||
* [http://nbl.snl.no/Sigrid_Undset/utdypning Sigrid Undset] i ''Norsk biografisk leksikon'' | * [http://nbl.snl.no/Sigrid_Undset/utdypning Sigrid Undset] i ''Norsk biografisk leksikon'' | ||