Sigrid Undset: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Sigrid Undset]]''' (født [[20. mai]] [[1882]] i Kalundborg i [[Danmark]], død [[10. juni]] [[1949]] på [[Lillehammer]]) regnes blant Norges fremste forfattere på 1900-tallet. Hun fikk Nobelprisen i litteratur i 1928, og er den kvinnelige, norske forfatter som er best kjent i utlandet. Hun er særlig kjent for sine beretninger lagt til [[middelalderen]], ikke minst ''Kristin Lavransdatter''. Hun markerte seg også som [[Den katolske kirke|katolsk]] konvertitt.

==Familie og utdanning==

{{thumb høyre| Ingvald Undset portrett ca 1885.jpg|Foto av Ingvald Undset ca. 1885-90.|Ukjent/Bjerkebæk.}}   

Undset tok [[middelskole]]eksamen ved [[Ragna Nielsens skole]] i Kristiania. Hun fikk tilbud om friplass på gymnaset, men takket nei til dette. Hun gikk i stedet [[handelsskole]]n, og fikk i 1899 en kontorstilling ved ingeniørfirmaet [[Chr. Wisbech]]. I de ti årene hun jobba der forsørga hun moren og søstrene. Ved siden av arbeidet lærte hun seg å tegne og male, og hun ønska en tid å bli kunstmaler.

==Forfatterskap og voksenliv==

Undset skrev en rekke romaner og noveller, som hadde tema fra både samtid og middelalder. Det er særlig middelalderromanene ''Kristin Lavransdatter'' (1920–22) og ''Olav Audunssøn i Hestviken'' (1925) og ''Olav Audunssøn og hans børn'' (1927) som ble trukket fram som begrunnelse for tildelingen av Nobelprisen i 1928.  

Prosessen med å konvertere hadde vært lang. I 1915 skrev hun en del om sine tanker rundt dette, og hun hadde da fått sterk sympati for det hun omtaler som «Romerkirken». Hun sier blant annet at «Heldt ut av Romerkirkens form, virker hele kristendommen paa mig som en mislykket, sprukken omelet...»<ref>Sitert i Eidsvig, «Sigrid Undsets lykkelige år»</ref>.

Som debattant var Undset stridbar. Hun var opptatt av å føre en kunnskapsbasert debatt, og framsto som lærd. Mye av hennes aktivitet besto av det hun selv omtalte som «katolsk propaganda». Det kan være verdt å bemerke at ordet ''propaganda'' ennå ikke hadde fått den negative klangen det har i dag; man skilte ikke mellom det vi i dag vil kalle informasjonsvirksomhet og propaganda. Hun kom i konflikt med flere lutherske prester og biskoper, og drev langvarige strider med dem. Hun gikk også til angrep på blant annet den anti-katolske debattanten [[Marta Steinsvik]], som hun hadde en langvarig konflikt med omkring synet på [[Olav den hellige]]. Ved siden av debatter, innlegg og foredrag skrev hun også apologetiske tekster, og hun oversatte katolske forfattere som G.K. Chesterton og R.H. Benson. Felles for de to, og andre hun oversette verker av, er at de står innenfor den katolske [[humanisme|humanistiske]] tradisjon. Den katolske kirke er også temaet i dobbelromanen ''Gymnadenia'' (1929) og ''Den brændende busk'' (1930), som skildrer en ung mann som finner veien inn i Den katolske kirke. Hennes innsats for Den katolske kirke står på mange måter i kontrast til dagens [[økumenikk|økumeniske]] klima, men til tross for de mange harde ord som ble utveksla regnes hun som en av de som gjorde mye for å skape et bedre inntrykk av katolisismen i mellomkrigstida. Hennes popularitet som forfatter førte til at hun ble hørt, og hennes katolske undertoner i bøkene introduserte mange, om enn ubevisst, for en katolsk tankegang. Gjennom boka ''Norske helgener'' fra 1937 presenterte hun de katolske helgener fra middelalderen for et stort publikum. Boka ble ikke minst viktig for arbeidet med å skape, eller gjenskape, en norsk, katolsk identitet.

==Antinazisme og krigsårene==

Under [[vinterkrigen]] tok Undset til seg tre finske barn som hadde blitt evakuert. Da [[Angrepet på Norge i 1940|angrepet på Norge]] kom 9. april 1940 var hun i Oslo, og måtte skynde seg tilbake til Lillehammer for å få de finske barna i sikkerhet (hennes egne barn var nå voksne). Venner overtalte henne til å forlate Norge, fordi tyskerne kjente til at hun var en motstander av nazismen. Hun kom seg via [[Molde]] og [[Mo i Rana]] over til Sverige sammen med blant annet [[Olav Scheflo]]. I mai 1940 kom hun til Stockholm, hvor hun fikk budskapet om at sønnen Anders hadde falt i kamp i [[Gausdal]]. Hennes yngste sønn Hans kom seg over til Sverige, og de reiste sammen til USA via Sovjetunionen og Japan. Undset bodde der i Brooklyn i New York. Hun brukte sine tale- og skriveevner til å kjempe mot nazismen, og engasjerte seg blant annet i Emergency Conference, en komité som arbeida for jødenes sak. Hennes forfatterskap ebber ut i denne perioden. ''Madame Dorthea'', en historisk roman lagt til 1700-tallet, kom ut i 1939. Det skulle ha kommet flere bind av beretningen, men hun klarte ikke å jobbe videre med det. Det eneste større verket fra krigsåra er en biografi om Katarina av Siena, som ble utgitt posthumt i 1951.

Undset døde av nyresvikt på fylkessykehuset på Lillehammer den 10. juni 1949. Hun ble gravlagt på [[Mesnalia kirkegård]].

===Oppegård===

===Oslo===

{{thumb|Eilert Sundts gate 52 Oslo 2013.jpg|Eilert Sundts gate 52 var Undsets hjem fra 1903 til 1912.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)|width=120px}}

I [[Stensparken]] står en statue av Sigrid Undset, utført av [[Kjersti Wexelsen Goksøyr]] (1991).

==Kilder==

* Aftenposten Innsikt, artikkel om Anders C. Svarstad, 9. september 2015.

* [http://nbl.snl.no/Sigrid_Undset/utdypning Sigrid Undset] i ''Norsk biografisk leksikon''

* Eidsvig, Bernt: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/akademi/artikler/sigrid-undsets-lykkelige-ar Sigrid Undsets lykkelige år] på Den katolske kirkes hjemmeside

* Fossum, Åsmund: [http://www.katolsk.no/organisasjon/okb/Hamar/broenserie St. Torfinn menighet i Hamar] i det katolske kirkebladet ''Broen''

==Eksterne lenker==

[[Kategori:Personer]]

[[Kategori:Danmark]]

[[Kategori:Dødsfall i 1949]]

{{Kvinner i lokalhistoria}}