Sigurd Christiansen (1891–1947): Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre| Sigurd Christiansen nekrolog Aftenposten 1947.JPG|Faksimile fra Aftenposten 23. oktober 1947: Utsnitt av nekrolog over Sigurd Christiansen.}}

'''[[Sigurd Christiansen (1891–1947)|Sigurd Christiansen]]''' (født 17. november 1891 i [[Drammen]], død 23. oktober 1947 samme sted) var forfatter. Hans forfatterskap omfatter psykologisk dyptpløyende romaner, noveller og skuespill, gjerne med fokus på skyld og soning, med ''To levende og en død'' fra 1931 som den kanskje mest kjente. Ved siden av forfatterskapet var han ansatt i Postverket nesten hele yrkeskarrieren.

Sigurd Christiansen var sønn av forretningsmann og kirketjener Andreas Christiansen (1853–1918) og Maren Kirstine Sæthre (1851–1935), og ble gift i 1916 med Magdalena Johanne («Maggen») Melaaen (1893-1991).

Christiansen vokste opp i Drammen, og var også bosatt her det meste av livet. Etter [[middelskole]]eksamen ble han ansatt i [[Postverket]], gjennomgikk [[Postskolen]], og forble ansatt i Postverket det meste av sitt yrkesaktive liv.

Christiansen begynte tidlig å skrive, og i 1915 debuterte han med romanen ''Seireren''. Allerede i debuten var hans forfatterskaps hovedmotiv, skyld og soning, framtredende.  

Christiansen fikk sitt gjennombrudd med trilogien ''Indgangen, Sverdene og Riket'' (1925-1929), som er en familiesaga med maleren ''Helge Gran'' som gjennomgangsfigur.

 

''To levende og en død'' ble filmatisert i 1937 med [[Tancred Ibsen (1893–1978)|Tancred Ibsen]] som regissør, den første selvstendige produksjonen fra Norsk Film A/S. Den ble også filmet i 1946 og 1961.

Christiansen var ansatt i Postverket, som postekspeditør, senere som fullmektig, fram til 1945, da han ble tildelt kunstnerlønn. Han engasjerte seg lite i samfunnsdebatten, hadde liten omgang med andre forfattere, men han satt likevel flere år i styret for Forfatterforeningen.

Sigurd Christiansen vokste opp i [[Tollbodgata (Drammen)|Tollbodgata]] 12 i Drammen. Ved folketellingen for 1910 er han oppført sammen med foreldrene og en bror på adressen [[Konggata (Drammen)|Konggata]] 40 i Drammen, samtidig som han er oppført under Larvik kjøpstad som ''postelev'' der, på adressen [[Nansetgata]] 6. De siste 15 årene av sitt liv bodde han i [[Løkkebergveien (Drammen)|Løkkebergveien]] 41 i Drammen, en funkisvilla som var tegnet for ham av [[Christian Fredrik Arbo]]. Huset ble finansiert med hjelp av prispengene Christiansen mottok for ''To levende og en død'' i 1931.