Skribenter
87 027
redigeringer
→Liv og virke
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]]. | Sigrud Evensmo tok examen artium i 1930, og begynte deretter som journalist i arbeiderpressen. Han var hos ''Tiden'' i Arendal, Fremt''i''den i Drammen og ''Arbeidernes Pressekontor'', før han begynte i [[Arbeiderbladet]] i 1938. Etter krigen var han journalist i Arbeiderbladets redaksjon frem til 1949, og fra 1953 til 1975 var han redaktør for ''Orientering'', etter å ha brutt med [[Arbeiderpartiet]]. | ||
Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra Rinnanbanden, og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham. | Under [[andre verdenskrig]] var Evensmo involvert i motstandsarbeid. Han skrev i den illegale avisen ''Bulletinen'', måtte gå i dekning, og forsøkte å flykte fra fra Norge i 1942. Flukten ble avslørt av medlemmer fra [[Rinnanbanden]], og Evensmo ble fengslet. Atten andre fra fluktgruppa ble skutt på [[Trandumskogen]], mens Evensmo ble redda av [[Anne Marie Breien]], som fikk [[Siegfried Fehmer]] til å løslate ham. | ||
Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955. | Som forfatter er Evensmo kanskje mest kjent for debutromanen ''Englandsfarere'' fra 1945, og romantrilogien ''Grenseland'', ''Flaggermusene'' og ''Hjemover'' (utgitt 1947-1951), som alle henter sin handling fra krigen og som er inspirert av Evensmos egne krigserfaringer. Englandsfarere ble filmatisert i 1946, og trilogien ble til NRK-fjernsynsserien ''Grenseland'' fra 1979. I 1968 utga han verket N''orske forfattere i krig og fred. Den Norske forfatterforening 1940–1968'' sammen med [[Alexander Brinchmann (1888-1978)|Alexander Brinchmann]]. Evensmo skrev også filmmanus, for eksempel til den norsk-jugoslaviske krigsberetningen ''Blodveien'', som ble produsert i 1955. | ||