Sigurd Stahl (1904–1939)

Sigurd Stahl (født 1904, død 1939) er minnet på minnesteinen over de falne ved Fjære kirke.

Sigurd Stahl
(Fra Sigurd Stahl 2020)

Personlige forhold

Sigurd Stahl ble født 6/7 1904 i Fjære. Foreldrene var jernskipsarbeider Johan Stahl (født 28/9 1871 i Stavanger, død 28/10 1959) og Anna Stahl (fød 28/12 1875 i Fjære).

Johan og Anna hadde:

  • Alexander Stahl f 23/6 1895
  • Agnes Stahl f 17/10 1896. Hun døde, på Egra?, 22 år gammel 5/3 1919. Hun var forlovet med Lars Nielsen.
  • Josef Stahl f 24/6 1900
  • Sigurd Stahl f 6/7 1904
  • Charles Stahl f 21/10 1906
  • Borgny Stahl f 8/3 1909 d 1975. Hun var gm Sigurd Andreas Jensen Askeland (f 1911) i Tysvær.

I 1900 bodde familien i området Scraftown på Fevik, løpenummer 27 under gnr 50. [[1]]. Familien i 1910 - [[2]].

Sigurd Stahl var gift med Borghild Ristesund. Sigurd og Borghild forlovet seg i 1926 og han oppholdt seg da på Rjukan. Borghild døde 95 år gammel i 1995.[1]

Borghild Stahl hadde disse barna:

  • Carsten gm Astrid
  • Rolf gm Mary
  • Normann gm Arnhild
  • Brita gm Oscar
  • Olaf gm Peggy. I USA.
  • Signy gm Edvin
  • Sigbjørn

Krigshistorie

Stahl ble omtalt som "elektriker til sjøs"[2] Stahl omkom ved "Kronprinsesse Märtha"s forlis.[3] Han fulgte skipet som passasjer.

 
Dødsannonse for Sigurd Stahl (Kilde: Agderposten 12/1/1940)

1ste Mai skriver 22/12 1939:

"Den omkomne sjømann fra Fevik.

Den ene som en med sikkerhet veit er omkommet ved «Kronprinsette Mårtha»s forlis, heter Sigurd Stahl, ikke Richard som det tidligere er opplyst. Han var 35 år gammel og er nå bosatt i Fevik, hvor han har kone og 7 barn i alderen 13 år til noen få måneder.

Stahl var tidligere elektriker på Rjukan, men har i de seinere år reist tilsjøs. Nå skulle han heim etter å ha vært ute et år Og familien gledet seg sjølsagt til å få han heim Så kom den triste meldinga at han antakelig var omkommet; men samme kveld kunne kringkastinga melde at han var reddet allikevel. Spør om det var glede i Fevik den kvelden. Så kom den brutale meldinga dagen etter at han allikevel var omkommet. Dette slaget var det verste for familien og en spør hvorledes en kan tulle her borte i Stavanger.

Det er imidlertid Kringkastinga som må ta ansvaret for at den falske meldinga blei sendt ut. Den var stoppet for utsendelse kL 19, men blei ved en misforståelse fra Kringkastingas side lest opp kl 22. NTB hadde da forlengst fått oppgitt det rette navn på den reddede. Ulykka har gjort et sterkt inntrykk i Fevik, hvor den omkomne var vel anskrevet. Og en bølge av medfølelse slår imot den hardt rammede familien."

Agderposten meldte at den omkomne ble funnet da skipet ble hevet onsdag 10. januar.[4]

1940: Stor deltakelse ved Sigurd Stahls jordeferd mandag

Agderposten ga fyldig omtale av Sigurd Stahls begravelse[5]:

Sigurd Stahl, som omkom ved "Kronprinsesse Märtha"s forlis, ble mandag begravet fra hjemmet på Fevik, til Fjære kirkegård under veldig stor deltakelse.

Sogneprest Augland forrettet og talte ved båren et ord fra Jeremias, 29. kapittel, 11. vers: "Jeg vet de tanker jeg har angående eder, fredstanker, ikke til ulykke, men for å gi eder fremtid og håp."

Kjære sørgende venner, innledet sognepresten, kanskje dere ikke synes dette ordet passer idag, - og det kan jeg godt forstå. Det skjer ting i livet som er vanskelig å tro at Gud som er fredens Gud, kan ha noe å gjøre med. Tenk på det som skjer ute i verden idag, hvor mange mennesker det er som lider og blør under krigens redsler. Og når vi tenker på det som har rammet dere, kjære venner, den tunge lodd som har gjort så dypt inntrykk på oss alle, - kan da fredens Gud ha noe med dette å gjøre?

Hva skal vi svare? Det er vanskelig for oss å svare. Men etter det kjennskap vi har til Gud gjennem hans ord vet vi at han ikke bare tenker på vårt legeme, men mest på vår sjel, at den må reddes for Guds rike. Hans tanker med oss er at vi alle skulde få frelse og fred, så vi kan få håp om evig liv.

Sognepresten bar tilslutt frem et siste farvell og takk fra avdødes hustru og barn, og fra hans gamle far. Det er mange som tenker på dere i denne tunge tid, og mange som ber for dere. Gud velsigne dere. Han gi dere fremtid og håp. Han er trofast mot dem som tar sin tilflukt til ham.

Sognepresten la flere kranser på båren: Fra hustru og barn, fra familien i Oslo og fra Stavangerske Dampskibsselskap. Dessuten ble det lagt på krans fra fagunionen som Stahl stod tilsluttet.

Ved Fjære kirkegård, hvor sognepresten forrettet var der også møtt frem mange mennesker. Etter jordfestelsen takket avdødes svoger, skreddermester Ristesund, for den store deltakelse."


Falne fra Fjære under andre verdenskrig:

Ansgar Andersen (Fjære) | Sverre Egeland (1913-1944) | Torgeir Egeland (1903-1944) | Einar Andreas Eriksen (1912-1941) | Marius Eriksen (1890-1940) | Hakon Guttormsen (1905-1945) | Hans Gundersen (1902-1943) | Knut Huseland (1918-1943) | Ingart M. Jacobsen (1913-1942) | Gerhard Johnsen (1923-1942) | Knut Th. Knutsen (1922-1940) | Ole Kristian Knutsen (1904-1941) | Gunleif Midtbø (1904-1942) | Eivind Müller (1913-1942) | Arnor Nilsen (1916-1941) | Robert Nilsen (1919-1942) | Hagbert Nilsen (1912-1944) | Arne Olsen (Fjære) | Frank Olsen (1916-1943) | Harald Langfeldt Reinhardsen (1919-1942) | Knut Røed (1915-1945) | Olav Bernhard Sander (1916-1942) | Sigurd Stahl (Fjære) | Thoralf Torbjørnsen (1909-1942) | Bjarne Thygesen (1912-1940) | Schrøder Tønnesen (1914-1943) | Alfhild Ugland (1903-1940) | Se også Falne fra Fjære under andre verdenskrig



Referanser

Minneverket Våre falne er en grunnleggende kilde til mange av disse opplysningene.

  1. GAT 8/8/1995
  2. GAT 19/9/1945
  3. 1ste Mai 22/12/1939
  4. Agderposten 12/1/1940
  5. Agderposten 17/1/1940

Litteratur og kilder