Simensbråtenlinjen: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen endring i størrelse ,  14. okt. 2018
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 20: Linje 20:


Ved Jomfrubråten er skjæringen fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der sporet gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traséen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret traséen noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
Ved Jomfrubråten er skjæringen fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der sporet gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traséen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret traséen noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
== Drift ==
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt ved krysset [[Vårveien (Oslo)|Vårveien]]/[[Enoks vei (Oslo)|Enoks vei]]. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.
Simensbråtenlinjen ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtidene, hverdager mellom kl 06:30 og kl 08:30, samt kl 15:00 til kl 18:00 (lørdager kl 12:30 til kl 18:00) kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum. Når banen kjørte helt ned til sentrum hadde den tre tog gående. Som for resten av Ekebergbanen gikk den hovedsakelig med avganger fire ganger i timen.
Banen var aldri noen økonomisk suksess, i tråd med banens egne kalkyler. Den måtte hele tiden få kommunale tilskudd. Da Aker på et tidspunkt uttrykte misnøye med dette, kunne Ekebergbanen henvise til deres initielle skepsis til linjen.
Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]].


== Holdeplasser ==
== Holdeplasser ==
Linje 49: Linje 58:
|-
|-
|}
|}
== Drift ==
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt ved krysset [[Vårveien (Oslo)|Vårveien]]/[[Enoks vei (Oslo)|Enoks vei]]. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.
Simensbråtenlinjen ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtidene, hverdager mellom kl 06:30 og kl 08:30, samt kl 15:00 til kl 18:00 (lørdager kl 12:30 til kl 18:00) kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum. Når banen kjørte helt ned til sentrum hadde den tre tog gående. Som for resten av Ekebergbanen gikk den hovedsakelig med avganger fire ganger i timen.
Banen var aldri noen økonomisk suksess, i tråd med banens egne kalkyler. Den måtte hele tiden få kommunale tilskudd. Da Aker på et tidspunkt uttrykte misnøye med dette, kunne Ekebergbanen henvise til deres initielle skepsis til linjen.
Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]].


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
87 027

redigeringer