Simensbråtenlinjen: Forskjell mellom sideversjoner

 
(4 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 12: Linje 12:
En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift.</onlyinclude>
En felles komite med representanter fra de to involverte kommunene og fra Ekebergbanen kom fram til i en felles innstilling at det i så fall burde bli bygget en forstadsbane først, og deretter eventuelt en kabelbane. På dette grunnlaget gikk kommunene inn i forhandlinger med Ekebergbanen, som imidlertid var skeptisk, både fordi de ikke trodde den ville bli lønnsom, og hadde heller ikke midler til utbyggingen å investere. I en felles avtale mellom de tre parter fra 1922, ble en enige om at de to kommunene hvor disse garanterte for eventuelle underskudd både i bygging og drift.</onlyinclude>


Forslga om mulig etablering av flyplass på [[Ekebergsletta]] forsinket den videre konsesjonsbehandlingen og anleggsstarten, men konsesjon ble gitt i 1927, etter at [[Oslo lufthavn Fornebu|Fornebu]] ble valgt som sted for hovedflyplassen. Anleggsarbeidet ble påbegynt i desember 1928 og avsluttet sent på sommeren i 1931.
Forslaget om mulig etablering av flyplass på [[Ekebergsletta]] forsinket den videre konsesjonsbehandlingen og anleggsstarten, men konsesjon ble gitt i 1927, etter at [[Oslo lufthavn Fornebu|Fornebu]] ble valgt som sted for hovedflyplassen. Anleggsarbeidet ble påbegynt i desember 1928 og avsluttet sent på sommeren i 1931.


== Trasé ==
== Trasé ==
{{thumb|Simensbråtenlinjen Ekebergsletta.png|Simensbråtenlinjen som krysser [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] med [[Smedstua holdeplass]]|[[Oslo byarkiv]]|1962}}
{{thumb|Simensbråtenlinjen Ekebergsletta.png|Simensbråtenlinjen som krysser [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] med [[Smedstua holdeplass]]|[[Oslo byarkiv]]|1962}}
{{thumb|Simensbråten holdeplass.jpg|[[Simensbråten holdeplass|Endeholdeplassen Simensbråten]] langs [[Vårveien (Oslo)|Vårveien]]. Tomten er i dag bebygget med en barnehage.|[[Oslo byarkiv]]}}
{{thumb|Simensbråten holdeplass.jpg|[[Simensbråten holdeplass|Endeholdeplassen Simensbråten]] langs [[Vårveien (Oslo)|Vårveien]]. Tomten er i dag bebygget med en barnehage.|[[Oslo byarkiv]]}}
Traséen gikk fra [[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]] opp dagens [[Jomfruhagen (Oslo)|Jomfruhagen]] som er delvis anlagt i den tidligere traséen og følger banens kurve, og gikk videre via [[Ekebergparken holdeplass]] og videre bak der hvor [[Ekeberghallen]] senere ble bygget, med [[Smedstua holdeplass]] hvor banen krysset [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] ved Smedstua gård (gnr 151/bnr 5). Traséen fortsatte derfra videre mot Simensbråten langs dagens gangvei, forbi [[Ekeberg skole]] og fram til [[Simensbråten holdeplass]].
Traséen gikk fra [[Jomfrubråten holdeplass|Jomfrubråten]] opp dagens [[Jomfruhagen (Oslo)|Jomfruhagen]] som er delvis anlagt i den tidligere traséen og følger banens kurve. Den gikk videre via [[Ekebergparken holdeplass]] og bak der hvor [[Ekeberghallen]] ble bygget i 1973, og [[KFUM Arena]] på den andre siden i 2007.
 
Der banen krysset [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]] ved Smedstua gård (gnr 151/bnr 5) lå [[Smedstua holdeplass]] med plattformer på hver side av Ekebergveien. Traséen fortsatte derfra videre mot Simensbråten langs dagens gangvei, forbi [[Ekeberg skole]] og fram til [[Simensbråten holdeplass]].


Ved Jomfrubråten er skjæringen fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der sporet gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traséen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret traséen noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
Ved Jomfrubråten er skjæringen fortsatt synlig, og det er bygget rekkehus på en særegen smal, langstrakt, buet tomt der sporet gikk. Øst for rekkehusene er det anlagt parkeringsplass over blant annet trikketraseen, hvor tilførselsveien til parkeringsplassen følger den gamle traséen. Over Ekebergsletta var det anlagt gangvei på nordsiden av trikken tidligere spor. Denne gangveien har endret traséen noe som følge at utvidelsen av Ekeberg skole.
== Drift ==
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt ved krysset [[Vårveien (Oslo)|Vårveien]]/[[Enoks vei (Oslo)|Enoks vei]]. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.
Simensbråtenlinjen ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtidene, hverdager mellom kl 06:30 og kl 08:30, samt kl 15:00 til kl 18:00 (lørdager kl 12:30 til kl 18:00) kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum. Når banen kjørte helt ned til sentrum hadde den tre tog gående. Som for resten av Ekebergbanen gikk den hovedsakelig med avganger fire ganger i timen.
Banen var aldri noen økonomisk suksess, i tråd med banens egne kalkyler. Den måtte hele tiden få kommunale tilskudd. Da Aker på et tidspunkt uttrykte misnøye med dette, kunne Ekebergbanen henvise til deres initielle skepsis til linjen.
Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]].


== Holdeplasser ==
== Holdeplasser ==
Linje 49: Linje 60:
|-
|-
|}
|}
== Drift ==
Simensbråten holdeplass hadde leskur med kiosk, skiltsøyle og lå der hvor dagens barnehage er anlagt ved krysset [[Vårveien (Oslo)|Vårveien]]/[[Enoks vei (Oslo)|Enoks vei]]. Banens trafikkgrunnlag var i hovedsak knyttet til dette stoppestedet, der befolkningsgrunnlaget var større.
Simensbråtenlinjen ble hovedsakelig kjørt av en pendelvogn, såkalt «kipp», mellom Jomfrubråten og Simensbråten. På Jomfrubråten var det omstigning til selve Ekebergbanen. I rushtidene, hverdager mellom kl 06:30 og kl 08:30, samt kl 15:00 til kl 18:00 (lørdager kl 12:30 til kl 18:00) kjørte imidlertid vognene hele strekket til og fra sentrum. Når banen kjørte helt ned til sentrum hadde den tre tog gående. Som for resten av Ekebergbanen gikk den hovedsakelig med avganger fire ganger i timen.
Banen var aldri noen økonomisk suksess, i tråd med banens egne kalkyler. Den måtte hele tiden få kommunale tilskudd. Da Aker på et tidspunkt uttrykte misnøye med dette, kunne Ekebergbanen henvise til deres initielle skepsis til linjen.
Planen var at linjen skulle forlenges via [[Brattlikollen (strøk)|Brattlikollen]] til [[Lambertseter (strøk)|Lambertseter]], og fikk derfor tilnavnet «Ryenlinjen». Ekebergbanens sidelinje kom imidlertid aldri lenger enn til Simensbråten, og den ble lagt ned [[29. oktober]] [[1967]], året etter at [[Lambertseterbanen]] ble åpnet som [[T-bane]] via [[Manglerud (strøk)|Manglerud]].


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
87 027

redigeringer