Sivilforsvaret

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 1. okt. 2019 kl. 08:27 av Cnyborg (samtale | bidrag) (→‎Galleri)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Eldre merke for Sivilforsvaret, i bruk til 1994, da det ble erstattet av en løve med skjold. Symbolikken er tydelig; det var vern av sivile mot bombeangrep og krigshandlinger som var hovedbegrunnelsen for opprettelse av etaten.
Foto: Stig Rune Pedersen (2008).

Sivilforsvaret er en statlig etat som har ansvar for å planlegge og iverksette tiltak som skal forebygge og bøte på skader på sivilbefolkninga ved krigshandlinger. I tillegg kan Sivilforsvaret også brukes ved større katastrofer og ulykker i fredstid. Både menn og kvinner mellom 18 og 65 år kan pålegges tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap er sentralledelse for Sivilforsvaret. Landet er delt inn i 20 sivilforsvarsdistrikter.

Historie

Etaten ble oppretta ved lov i 1953, og lagt under Justisdepartementet, nå Justis- og beredskapsdepartementet. Historien kan strekkes noe lenger bakover, til opprettinga av Det sivile luftvern i 1936, og Sivilforsvaret feiret derfor sitt 75-årsjubileum i 2011. Bakgrunnen for dette var utbruddet av den spanske borgerkrig, der man raskt så at bombing av byer førte til store sivile lidelser.

Selv om tysk politi tok kontroll over luftvernstiltak i 1941, fortsatte det sivile luftvern å fungere som en norsk, ikke-nazifisert organisasjon gjennom hele krigen. Ledelsen ble arrestert i 1944, men organisasjonen fortsatte likevel sin aktivitet. Organiseringa av et moderne sivilforsvar tok til allerede i 1946, og i 1949 kom den første lovgivinga. Det ble da gitt mulighet for utskriving av mannskaper. I 1953 kom så en ny lov, som oppretta Sivilforsvaret som en permanent etat.

Som Sivilforsvarets første sjef regnes gjerne August Emil Dessen Tobiesen (1885-1962), som ble utnevnt til leder for Sivilforsvarets sentralledelse i 1947, og som satt i stillingen til 1956. Han var tidligere med i den departementale komiteen for organiseringen av det sivile luftvern (1936-37), og for omorganiseringen 1945-46.

Deltakelse i Sivilforsvaret skjer fortsatt på grunnlag av tjenesteplikt, ikke frivillighet. Dagens lovgrunnlag er å finne i Sivilbeskyttelsesloven (Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret) fra 2010.

Fra opprettelsen av det Sivile luftvern på slutten av 1930-tallet helt fram til til 1994, var Sivilforsvarets merke et motiv med fallende bomber mot en borg, som skulle symbolisere beskyttelse av sivilbefolkningen. Dagens merke, fra 1994, er en utgave av riksløven med skjold i sølv mot blå bakgrunn. Som internasjonalt symbol benyttes en blå trekant på oransje bunn, et merke som er beskyttet av Geneve-konvensjonene. I Norge benyttes både det nasjonale og internasjonale symbolet på Sivilforsvarets kjøretøy, bygninger og uniformer.

Oppgaver

Fra en øvelse ved Ekebergsletta i Oslo våren 2015 med deltakelse fra Sivilforsvaret.
Foto: Stig Rune Pedersen

Blant Sivilforsvarets forebyggende tiltak kan nevnes varslingssystemer ved angrep, vern mot radioaktivt nedfall, evakueringsplaner for sivilbefolkninga og bygging av tilfluktsrom. Det viktigste skadebøtende tiltaket er utrykningsstyrkene. Det finnes flere typer innsatsgrupper: Fredsinnsatsgrupper på 24 personer som er trent i redningsarbeid, søk, ordenstjeneste og måling av radioaktiv stråling; fredsinnsatsgrupper personell på 24 personer som kan forsterke fredsinnsatsgruppene; mobile renseenheter på 24 personer som har kompetanse og utstyr for vasking av personer ved kjemisk forurensing og radiaclag på tre personer som kan utføre oppgaver for Statens strålevern. Ved krigsutbrudd kan Sivilforsvaret kalle inn ytterligere omkring 8000 personer.

Alle deltakere i fredstid får et treukers grunnkurs, som følges av repetisjonsøvelser. Slike øvelser legges blant annet til store arrangementer, der kontroll av trafikk gir verdifull erfaring ved en eventuell evakueringssituasjon, og der det er behov for mengdekontroll og førstehjelpskyndige. Blant oppgavene som oftest utføres er søk etter savna personer og sikring i forbindelse med ekstremvær.

Både kommunene og private er pålagt en del oppgaver som utføres i samarbeid med Sivilforsvaret. Dette gjelder blant annet bygging av tilfluktsrom, oppbevaring av Sivilforsvarets materiell og andre tiltak. Også humanitære organisasjoner samarbeider med Sivilforsvaret; blant annet Norges Røde Kors ved katastrofeinnsats.

Enkelte anlegg

Motiv fra Oppland sivilforsvarsdistrikt på Starum i Østre Toten kommune.
Foto: Stig Rune Pedersen (2010).

Sivilforsvarets skole Grorud i Oslo ble oppretta i 1953, og flytta til Heggedal i Asker i 1969. Anlegget ble så brukt av Norges brannskole en del år, og brukes pr. 2018 av Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt. Anlegget i Heggedal eksisterer i dag som Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB), som også er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Sivilforsvarets skole Starum i Østre Toten kommune ble etablert i 1967. I 2004 ble den fylkesvise sivilforsvarsorganisasjonen samlokalisert med skolen, som samtidig endret navn til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Oppland Sivilforsvarsdistrikt. Tidligere hadde Sivilforsvaret også skoler på Jæren og i Trondheim, men anlegget på Starum er nå det eneste felles, nasjonale utdanningsstedet for Sivilforsvaret. På Starum ligger også Sivilforsvarets sentrallager, som har nasjonale lagerfunksjoner for Sivilforsvaret.

Galleri

Kilder