Skribenter
87 027
redigeringer
Sjøforsvaret: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)|«Hannibal»]] som ble levert fra [[ | Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]]. | ||
Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart|kaperfarere]]. | Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart|kaperfarere]]. | ||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Den kom så under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt. | I 1814 fikk Norge en egen marine, som ble underlagt [[Marinedepartementet]], fra 1860 til 1885 kalt Marine- og postdepartementet, og deretter under [[Forsvarsdepartementet]]. Fra 1814 til 1940 ble marinen leda av kommanderende admiral. Den kom så under [[Forsvarets overkommando]] inntil den ble nedlagt. | ||
På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde marinen eget flyvåpen. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten. | På slutten av 1800-tallet ble flåten utstyrt med panserskip og torpedobåter, og ved [[unionsoppløsninga]] i 1905 hadde Norge en moderne marine. Den første undervannsbåten kom i 1909, og marinen ble utstyrt med sitt første fly i 1912. Fra 1916 til 1944 hadde [[Marinens flyvåpen|marinen eget flyvåpen]]. Under nøytralitetsvernet fra 1914 til 1918 ble marinen opprusta for å kunne ivareta vakthold av kysten. | ||
Det var i 1939 63 skip i flåten. Av disse var 44 sjøsatt mellom 1874 og 1918, og var derfor utdatert i forhold til tysk krigsmateriell. For eksempel hadde panserskipene [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] og [[«Eidsvold» (panserskip)|«Eidsvold»]] ingenting å stille opp med mot tyske jagere. Tretten av skipene ble redda over til Storbritannia, og ble kjernen i krigsmarinen. I løpet av krigsårene 1940 til 1945 var det 118 krigsskip under norsk flagg, hvorav 20 gikk tapt. | Det var i 1939 63 skip i flåten. Av disse var 44 sjøsatt mellom 1874 og 1918, og var derfor utdatert i forhold til tysk krigsmateriell. For eksempel hadde panserskipene [[«Norge» (panserskip)|«Norge»]] og [[«Eidsvold» (panserskip)|«Eidsvold»]] ingenting å stille opp med mot tyske jagere. Tretten av skipene ble redda over til Storbritannia, og ble kjernen i krigsmarinen. I løpet av krigsårene 1940 til 1945 var det 118 krigsskip under norsk flagg, hvorav 20 gikk tapt. | ||