Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Historie== | ==Historie== | ||
Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)|«Hannibal»]] som ble levert fra [[ | Sjøforsvarets historie går tilbake til [[leidang]]en som ble oppretta under [[Håkon den gode]] på 900-tallet. Gjennom [[vikingtida]] og [[middelalderen]] var det denne pliktbaserte mobiliseringsstyrken som utgjorde Norges marine. Under kong [[Hans av Brandenburg|Hans]] ble det i 1510 oppretta en permanent orlogsmarine (krigsmarine). Den hadde sin base på [[Bremerholm]] i [[København]], og var en felles dansk-norsk flåte. [[Christian IV]] utvida flåten kraftig, slik at den ble en av de sterkeste i Europa. Flere av skipene ble bygd i Norge, blant annet det store linjeskipet [[«Hannibal» (linjeskip)|«Hannibal»]] som ble levert fra [[orlogsverftet på Hovedøya]] i 1645, og galeiene fra [[Fredriksvern verft]]. | ||
Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart|kaperfarere]]. | Fellesflåten ble beholdt gjennom hele dansketida, også etter at det ble oppretta en egen norsk hær. Nordmenn var sterkt representert blant mannskapene, og også i offiserskorpset var det oftest flere nordmenn enn dansker. Blant norske høyere offiserer kan nevnes [[Erik Ottesen Orning]] (general-admiral 1644), [[Henrik Bjelke]] (riksadmiral 1662) og [[Cort Adeler]] (nestkommanderende admiral 1662). Kommandør [[Iver Huitfeldt]] falt da [[«Dannebrog» (linjeskip)|«Dannebrog»]] gikk i lufta under slaget i Køge bugt i 1710. Noen år senere markerte [[Peter Wessel Tordenskjold]] seg som en av flåtens fremste offiserer med seierne i [[slaget i Dynekilen]] og [[slaget ved Marstrand]]. Flåten deltok også i oversjøisk kolonisering, og i vern mot pirater i [[Middelhavet]]. Under flere av konfliktene ble flåten støtta av private [[kaperfart|kaperfarere]]. | ||