37
redigeringer
Jeg har føyd til en del nye opplysninger knyttet til tiden 1867 til 1911/13 mens eiendommen var i HB Pettersens eie.
(lenke, språkpirk) |
(Jeg har føyd til en del nye opplysninger knyttet til tiden 1867 til 1911/13 mens eiendommen var i HB Pettersens eie.) |
||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Klokker Dahl startet senere bokhandel og engasjerte seg i avholdsbevegelsen og indremisjonen. Johan H. Ludvigsen var en allsidig mann med mange jern i ilden; havnefogd, skipper, brannsjef, med mer. | Klokker Dahl startet senere bokhandel og engasjerte seg i avholdsbevegelsen og indremisjonen. Johan H. Ludvigsen var en allsidig mann med mange jern i ilden; havnefogd, skipper, brannsjef, med mer. | ||
Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21. | == Skreddermester HB Pettersen == | ||
Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21. | |||
I 1875 var huset bygd på. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde da her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius). Pettersen leiet ut deler av husene på adressen til flere. I tillegg til familien bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt tre andre familier. I alt bodde 36 personer her ved [[folketellingen i 1875]]. | I 1875 var huset bygd på. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde da her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius). Pettersen leiet ut deler av husene på adressen til flere. I tillegg til familien bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt tre andre familier. I alt bodde 36 personer her ved [[folketellingen i 1875]]. | ||
| Linje 26: | Linje 27: | ||
I 1891: Hans B. Pettersen med kona Golla Margrethe, tre barn og tjenestepikene Anna Jakobsen og Ingeborg Pedersen, Emilie Wadel, K. Søberg, tjenestefolkene Lauritz Jensen og Anton Visner, Ole Pedersen med kona Jakobine, fire barn og barnebarnet Joakime Wedding, Peder Pettersen med kona Jensine. | I 1891: Hans B. Pettersen med kona Golla Margrethe, tre barn og tjenestepikene Anna Jakobsen og Ingeborg Pedersen, Emilie Wadel, K. Søberg, tjenestefolkene Lauritz Jensen og Anton Visner, Ole Pedersen med kona Jakobine, fire barn og barnebarnet Joakime Wedding, Peder Pettersen med kona Jensine. | ||
Etter skreddermester Pettersens død i 1892 fikk enken Golla Pettersen bevilgning til å sitte i uskiftet bo (1897). Døtrene - Inga Marie ble gift (1886) med handelsborger Paul Olsen Killie (se Strandgata 34) og Bergithe Marie ble gift (1892) med Roal Fosse (se Storgata 52). | Etter skreddermester Pettersens død i 1892, fikk enken Golla Pettersen bevilgning til å sitte i uskiftet bo (1897). Døtrene - Inga Marie ble gift (1886) med handelsborger Paul Olsen Killie (se Strandgata 34) og Bergithe Marie ble gift (1892) med (Torkild) Roal Fosse (se Storgata 52). | ||
I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru [[Golla Pettersen]]. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til. | I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru [[Golla Pettersen]]. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til. | ||
På nyåret 1902 åpnet Regine Sogge ”Café d’Angleterre” i kjelleretasjen. | På nyåret 1902 åpnet Regine Sogge ”Café d’Angleterre” i kjelleretasjen. | ||
I 1908 inngikk enkefru Pettersen leiekontrakt med Tromsø samlag for brændevinshandel om at de fikk leie samtlige kjellere i huset for fem år. | I 1908 inngikk enkefru Pettersen leiekontrakt med Tromsø samlag (Sjøgata 2) for brændevinshandel om at de fikk leie samtlige kjellere i huset for fem år til lager for sine varer. I leiekontrakten inngikk tinglyst avtale om å bygge tunnel under Sjøgata mellom kjellerne i Sjøgata 1 og Sjøgata 2. Tunnelen ble aldri realisert. | ||
I 1911 solgte Golla Pettersen | I 1911 solgte Golla Pettersen eiendommen med påstående hus (våningshus, borgstue og uthus med fjøs) til Tromsø kommune. De solgte videre til Det norske postvesen i 1913. 15. august 1913 holdt Arbeidsdepartementet auksjoner over bygningene på eiendommen for salg, riving og fjerning. | ||
== Post- og telegrafbygning == | == Post- og telegrafbygning == | ||