291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(lenke, språkpirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Klokker Dahl startet senere bokhandel og engasjerte seg i avholdsbevegelsen og indremisjonen. Johan H. Ludvigsen var en allsidig mann med mange jern i ilden; havnefogd, skipper, brannsjef, med mer. | Klokker Dahl startet senere bokhandel og engasjerte seg i avholdsbevegelsen og indremisjonen. Johan H. Ludvigsen var en allsidig mann med mange jern i ilden; havnefogd, skipper, brannsjef, med mer. | ||
Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21. | == Skreddermester HB Pettersen == | ||
Auksjonsskjøte etter Ulich til skreddermester Hans B Pettersen, 1867/68 som flyttet sin skredderforretning hit fra Fredrik Langes gate 21. | |||
I 1875 var huset | I 1870 bor HB Pettersen her med kona Golla, tre barn, to tjenestepiker, en skreddersvend og 5 drenger. I tillegg bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, to barn (Karl og Anton) og en tjenestepike; familien Hans Mortensen fra Lyngen med kona Magdalena og tre barn; og betjent Johan Brostrøm fra Trondheim. Totalt 24 personer bor her i 4 hushold. | ||
I 1875 var huset påbygd og nå bor det 41 personer i 5 hushold på adressen. Skreddermester [[Hans Bertheus Pettersen]] og Golla Pettersen bodde her med sine fem barn (Inga Marie, Jørgen Parel, Bergithe Marie, Dagmar Elise og Haakon Gunerius), butikkjomfru Hanna Solem, barnepike, kjøkkenpike og tre skredderdrenger. Pettersen leiet ut deler av husene til flere. Fortsatt bor sakfører Andreas Moursund her med kona Marie, sønnen Karl, en husjomfru og en tjenestepike. I tillegg bodde restaurationsholder [[Sara Hansen]] her med ni losjerende, samt to andre familier/bofelleskap knyttet til skreddervirksomheten. HB Pettersen har i 1975 utvidet sin skreddervirksomhet til å sysselsette 3 skreddersvender, 3 syersker, 4 skredderdrenger og 1 sypike. | |||
I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen. | I 1885: Skreddermester Hans Bertheus Pettersen med kona Golla Margrethe, fem barn, læreguttene Kristen Kornelius Thoresen og Nils Johan Hendriksen og tjenestepiken Jørgine Dorthea Olsdatter, urmaker Søren Hjelm Friis med kona Laura Christine, tre barn, enken Laura Christine Holm, urmakersvenn Johan Ødegaard og tjenestepiken Sigrid Anna Ingebrigtsen, fisker Morten Mathias Pettersen med kona Maren Anna, enke Temine Seselie Jacobsen, enke Cherianna Seriane Larsen, tjenestepike Anna Maria Andersen. | ||
| Linje 26: | Linje 29: | ||
I 1891: Hans B. Pettersen med kona Golla Margrethe, tre barn og tjenestepikene Anna Jakobsen og Ingeborg Pedersen, Emilie Wadel, K. Søberg, tjenestefolkene Lauritz Jensen og Anton Visner, Ole Pedersen med kona Jakobine, fire barn og barnebarnet Joakime Wedding, Peder Pettersen med kona Jensine. | I 1891: Hans B. Pettersen med kona Golla Margrethe, tre barn og tjenestepikene Anna Jakobsen og Ingeborg Pedersen, Emilie Wadel, K. Søberg, tjenestefolkene Lauritz Jensen og Anton Visner, Ole Pedersen med kona Jakobine, fire barn og barnebarnet Joakime Wedding, Peder Pettersen med kona Jensine. | ||
Etter skreddermester Pettersens død i 1892 fikk enken Golla Pettersen bevilgning til å sitte i uskiftet bo (1897). Døtrene - Inga Marie ble gift (1886) med handelsborger Paul Olsen Killie (se Strandgata 34) og Bergithe Marie ble gift (1892) med Roal Fosse (se Storgata 52). | Etter skreddermester Pettersens død i 1892, fikk enken Golla Pettersen bevilgning til å sitte i uskiftet bo (1897). Døtrene - Inga Marie ble gift (1886) med handelsborger Paul Olsen Killie (se Strandgata 34) og Bergithe Marie ble gift (1892) med (Torkild) Roal Fosse (se Storgata 52). | ||
I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru [[Golla Pettersen]]. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til. | I 1897 fikk Tromsø Sømands- og Fiskerhjem leid hele 1. etg. av enkefru [[Golla Pettersen]]. Bak sto Den indre sjømannsmisjon som tilbød et sted der fiskere kunne få mat og drikke, lese bøker og aviser og høre et gudsord iblant. Fiskerhjemmet gjorde sin nytte, men hadde problemer med å finansiere driften. En kvinneforening arbeidet med å skaffe penger gjennom basarinntekter og annet, men det strakk ikke til. | ||
På nyåret 1902 åpnet Regine Sogge ”Café d’Angleterre” i kjelleretasjen. | På nyåret 1902 åpnet Regine Sogge ”Café d’Angleterre” i kjelleretasjen. | ||
I 1908 inngikk enkefru Pettersen leiekontrakt med Tromsø samlag for brændevinshandel om at de fikk leie samtlige kjellere i huset for fem år. | I 1908 inngikk enkefru Pettersen leiekontrakt med Tromsø samlag (Sjøgata 2) for brændevinshandel om at de fikk leie samtlige kjellere i huset for fem år til lager for sine varer. I leiekontrakten inngikk tinglyst avtale om å bygge tunnel under Sjøgata mellom kjellerne i Sjøgata 1 og Sjøgata 2. Tunnelen ble aldri realisert. | ||
I 1911 solgte Golla Pettersen | I 1911 solgte Golla Pettersen eiendommen med påstående hus (våningshus, borgstue og uthus med fjøs) til Tromsø kommune. De solgte videre til Det norske postvesen i 1913. 15. august 1913 holdt Arbeidsdepartementet auksjoner over bygningene på eiendommen for salg, riving og fjerning. | ||
== Post- og telegrafbygning == | == Post- og telegrafbygning == | ||
| Linje 53: | Linje 55: | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Panteregister for Tromsø. | *Panteregister for Tromsø. | ||
*Pantebok for Tromsø 1908 | |||
*Tromsø stiftstidende 1913 | |||
*Tromsø-Tidende 1852. | *Tromsø-Tidende 1852. | ||
*Folketellingen 1865 - 1900 for Tromsø. | *Folketellingen 1865 - 1900 for Tromsø. | ||
| Linje 59: | Linje 63: | ||
*N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71. | *N. A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1-3. 1946-71. | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Bygårder]] | ||
{{Historisk bykart for Tromsø}}{{bm}} | |||
[[Kategori:Tromsø kommune]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||