Sjølyst (strøk): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(5 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sjølyst flyfoto 1966.jpg|Sjølyst med [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] med [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] som passerer bak Messehallen. Jernbanesporet til [[Drammenbanen]] går i bru over [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] nede til høyre. [[Bestum (strøk)|Bestum]] og [[Bestumkilen]] i bakgrunnen, hvor [[Hoffselva]] munner ut. Denne er senere blitt bydelsgrense mellom Ullern og Frogner.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1966}}
{{thumb|Sjølyst flyfoto 1966.jpg|Sjølyst med [[Norges Varemesse (Sjølyst)|Norges Varemesse]] med [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] som passerer bak Messehallen. Jernbanesporet til [[Drammenbanen]] går i bru over [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] nede til høyre. [[Bestum (strøk)|Bestum]] og [[Bestumkilen]] i bakgrunnen, hvor [[Hoffselva]] munner ut. Delen fra Sjølystveien er senere blitt bydelsgrense mellom Ullern og Frogner.|[[Widerøes Flyveselskap]]/[[Oslo byarkiv]]|1966}}
'''[[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]]''' er et strøk i [[Bydel Frogner]] og [[Bydel Ullern]] i [[Oslo kommune]]. Området ligger i bunnen av [[Bestumkilen]] og har navn etter eiendommen [[Sølyst]] som ble revet i 1957 i forbindelse med en omlegging av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] som eiendommen hadde adresse til som nr. 164.
'''[[Sjølyst (strøk)|Sjølyst]]''' er et strøk i [[Bydel Frogner]] og [[Bydel Ullern]] i [[Oslo kommune]]. Området ligger i bunnen av [[Bestumkilen]] og har navn etter eiendommen [[Sølyst]] som ble revet i 1957 i forbindelse med en omlegging av [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] som eiendommen hadde adresse til som nr. 164.


[[Hoffselva]] renner gjennom strøket og munner her ut i Bestumkilen. Elva er også bydelsgrense, slik at øst for elva er i Bydel Frogner og vest er i Bydel Ullern.
== Frogner/Ullern ==
[[Hoffselva]] renner gjennom strøket og munner her ut i Bestumkilen. Nederste del av elva opp til [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] er også bydelsgrense, slik at øst for elva er i Bydel Frogner og vest er i Bydel Ullern.
 
Bydelgrensen følger deretter Sjølystveien fram til [[Frognerelva (Oslo)|Frognerelva]] og følger denne opp til [[Frognerparken]] hvor også  den tidligere grensen mellom Oslo og Aker gikk.


== Historie ==
== Historie ==
Linje 10: Linje 13:


Bortsett fra utskillelse av noen [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommer]], som Sølyst, kjøpt fra Øvre Bestum i 1796 og [[Karenslyst]] fra 1790, var området et landlig landbruksområde fram til industrialiseringen kom til særlig Tyskestranden og området opp mot Drammensveien i 1870-årene som følge av at [[Drammenbanen]] åpnet i 1872. Blant etableringene var [[Skabo Jernbanevognfabrik]] fra 1874, og [[Thunes mekaniske verksted]] mellom Drammenbanen og Drammensveien fra 1898, hvor løkkeeiendommen og landstedet Kjellebekk hadde ligget.
Bortsett fra utskillelse av noen [[Byløkker i Oslo|løkkeeiendommer]], som Sølyst, kjøpt fra Øvre Bestum i 1796 og [[Karenslyst]] fra 1790, var området et landlig landbruksområde fram til industrialiseringen kom til særlig Tyskestranden og området opp mot Drammensveien i 1870-årene som følge av at [[Drammenbanen]] åpnet i 1872. Blant etableringene var [[Skabo Jernbanevognfabrik]] fra 1874, og [[Thunes mekaniske verksted]] mellom Drammenbanen og Drammensveien fra 1898, hvor løkkeeiendommen og landstedet Kjellebekk hadde ligget.
 
{{thumb|Sjølyst Skøyen 1938.jpg|Området med industraliseringen.|[[Oslo byarkiv]]|1938}}
Denne industrialiseringen medførte en viss nedbygging av området, både med næringsbygg, men også noen boliger knyttet til virksomhetene.
Denne industrialiseringen medførte en viss nedbygging av området, både med næringsbygg, men også noen boliger knyttet til virksomhetene.


Linje 17: Linje 20:
== Norges Varemesse ==
== Norges Varemesse ==
{{Utdypende artikkel|Norges Varemesse (Sjølyst)}}
{{Utdypende artikkel|Norges Varemesse (Sjølyst)}}
Området ble omregulert og videreutviklet fra slutten av 1950-åra, blant annet ble [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] opparbeidet og åpnet i 1959 og Drammensveien lagt om, noe som medførte at Sølyst ble revet i februar 1957.
Området ble omregulert og videreutviklet fra slutten av 1950-åra, blant annet ble [[Sjølystveien (Oslo)|Sjølystveien]] opparbeidet og åpnet i 1959 og den omleggingen denne medførte også med hensyn til Drammensveien, medførte at Sølyst ble revet i februar 1957.


3. januar 1956 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for oppføring av en messehall på Sjølyst, og etter drøyt 2 ½ års byggetid kunne anlegget åpnes 3. mai 1962, arkitekter var [[Jan Inge Hovig]], [[Egil Mørck]] og [[Christian Norberg-Schultz]].
3. januar 1956 ble det utlyst en arkitektkonkurranse for oppføring av en messehall på Sjølyst, og etter drøyt 2 ½ års byggetid kunne anlegget åpnes 3. mai 1962, arkitekter var [[Jan Inge Hovig]], [[Egil Mørck]] og [[Christian Norberg-Schulz]].


Anlegget fikk navnet Messehallen på folkemunne, og i løpet av de 40 årene denne eksisterte, trakk den et stort publikum til strøket og gjorde det ganske kjent, dette være seg til utstillingene, men også til serveringsstedene og arrangementer som ble avviklet i hallen, som banketter, sirkus og idrettsarrangementer.
Anlegget fikk navnet Messehallen på folkemunne, og i løpet av de 40 årene denne eksisterte, trakk den et stort publikum til strøket og gjorde det ganske kjent, dette være seg til utstillingene, men også til serveringsstedene og arrangementer som ble avviklet i hallen, som banketter, sirkus og idrettsarrangementer.
Skribenter
87 027

redigeringer