lokalhistoriewiki.no

Sjømilitære korps: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sjømilitære korps (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. jun. 2021 kl. 07:23

8 398 byte lagt til ,  7. jun. 2021
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(35 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Karljohansvern skolebygg SMK.jpg|Skolebygningen på [[Karljohansvern]].|Jensens|2007}}
<onlyinclude>{{thumb|Karljohansvern skolebygg SMK.jpg|Skolebygningen på [[Karljohansvern]].|Jensens|2007}}
'''[[Sjømilitære korps]]''' (SMK) var en [[befalsskole]] for [[Marinen]] for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske-, og andre bransjer som Marinen hadde bruk for. Også menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset.
'''[[Sjømilitære korps]]''' (SMK) var en faglig/teknisk [[befalsskole]] for [[Marinen]] for utdanning av såkalt bransjebefal, altså spesialister innen tekniske og andre bransjer som Marinen hadde bruk for og som også ga sivil kompetanse. Også vervede menige kunne få en teknisk utdannelse ved korpset. </onlyinclude>


== Historie ==
== Historie ==
Sjømilitære korps ble opprettet [[1. september]] [[1817]] i [[Fredriksvern]] for å utdanne menige og befal til [[Marinen]]. Dette var gjennom en sammenslåing av et ''Kanon Compagnie'' og et ''Baatsmans Compagnie'' som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i [[1750]]. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet underoffiserer og menige av matros- og artilleribransjen.
<onlyinclude>Sjømilitære korps ble opprettet [[1. september]] [[1817]] i [[Fredriksvern]] for å utdanne vervede menige og underoffiserer. Dette var gjennom en sammenslåing av et ''Kanon Compagnie'' og et ''Baatsmans Compagnie'' som hadde blitt opprettet i Fredriksvern i [[1750]]. Det nye korpset besto av et matros- og et artillerikompani som omfattet 19 underoffiserer og rundt 100 menige av matros- og artilleribransjen.</onlyinclude>


Korpset ble overflyttet til [[Karljohansvern]] i Horten i 1851, og utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet [[underoffiser]]er.
Ifølge et reglement datert 4. oktober 1844 skulle korpset bestå av:
* et sjøartillerikompani
* to flotiljekompanier, som også omfattet 34 musikere, mens to [[Tambur|tambourer]] tilhørte sjøsoldatkompaniet
* to matroskompanier
* et sjøsoldatkompani


Håndverkerkorpset ved Karljohansvern var for menige håndverkere og dette ble i 1933 slått sammen med Sjømilitære korps.
Samtidig i 1817 ble det opprettet ''Verftskorpset'' var for vervede underoffiserer og menige i håndverkerfunksjoner. Fram til 1846 var det i arbeidskompaniet tilknyttet Håndverkskorpset en såkalt «drengeskole» som tok opp gutter ned i 8-årsalderen. Når disse fylte 15 år og avla den lovbestemte [[konfirmasjon]]en, ble de ansatt som lærlinger ved de ulike kompaniene i tre år, deretter ble de «karle» med 12 års tjenesteplikt. De hadde slik fått skolegang hvor de også lærte å lese, skrive og regne.
 
Rekrutteringen gikk likevel tregt og «drengeskolen» ble lagt ned i 1846 og en gikk da bort fra det gamle prinsippet om å bare rekruttere ungdom som fikk hele sin oppdragelse og utdanning i marinen. Først på denne tiden greide en da å rekruttere det antallet som var forutsatt. I de kommende rundt 50 årene rekrutterte korpset ungdom i 16-18 års alderen, dels med erfaring fra handelsflåten, dels uten sjøerfaring, og utdanningen tok seks år.
{{thumb|Sjømilitære korps konstabler.png|Konstabler II klasse fra Sjømilitære korps, de skal utfra graden være elever på tredje året.|[[Marinemuseet]]|1903}}
Korpset ble overflyttet til [[Karljohansvern]] i Horten i 1851 etter at en del av korpset var overført noen år tidligere, og det utviklet seg til å bli en teknisk skole som utdannet [[underoffiser]]er. Fra 1896 var elevene hovedsakelig erfarne sjøfolk, med minimum 30 månederes erfaring fra utenriksfart, og utdanningen ble kortet ned til fire år.
 
I årene 1875 til 1877 og 1887 til 1896 hørte også mine- og torpedopersonellet, den såkalte «Torpedoavdelingen» også under korpset. I 1896 ble dette personellet samlet i et eget «Minekorps» som fra 1900 ble innlemmet i Håndverkskorpset som Verftskorpset het fra 1857. I 1933 ble dette slått sammen med Sjømilitære korps.


Under [[andre verdenskrig]] ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i [[Storbritannia]] under ledelse av kommandørkaptein [[Niels Bruun (1893-1970)|Niels Bruun]].
Under [[andre verdenskrig]] ble det fra 1942 bygget opp et nytt korps i [[Storbritannia]] under ledelse av kommandørkaptein [[Niels Bruun (1893-1970)|Niels Bruun]].


== Utdannelsesløp ==
I 1946 ble den videre plassering diskutert og flere alternativer vurdert. Men siden [[Sjøkrigsskolen]] ikke ville flytte tilbake til Horten (og forble i midlertidige lokaler i noen [[Tyskerbrakke|tyskerbrakker]] i [[Vogts gate (Oslo)|Vogts gate]] 81 i Oslo helt fram til 1960), kunne Sjømilitære korps overta Sjøkrigsskolens tidligere bygninger, supplert med de tilføyelsene som tyskerne satte opp under krigen. Korpset ble organisert som før krigen, og 1. oktober 1946 ble virksomheten gjenopptatt i nye lokaler.
 
== Utdannelsen ==
{{thumb|Sjømilitære korps kaserne Karljohansvern.jpg|Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000|Jensens|2007}}
{{thumb|Sjømilitære korps kaserne Karljohansvern.jpg|Kaserne for Sjømilitære korps, fredet i 2000|Jensens|2007}}
{{thumb|Sjømilitære korps parade.png|Sjømilitære korps paraderer i forbindelse med begravelsen til kong [[Haakon VII]] 1. oktober 1957.|[[Marinemuseet]]|1957}}
Fagutdannelse som en i dag kan få på videregående skole, kunne en tidligere ta ved Sjømilitære korps og avlegge sivilt fagbrev. Deler av utdannelsen ble gjennomført ved sivile skoler. Det var et stort antall ulike bransjer og linjer som var åpne for elevene, som artilleri, båtsmann, signal (optisk), maskin, elektro, sonar, radar, servo, torpedo, tele, radio, artillerimekanikk, intendantur, sanitet og musikk.
=== Opptakskrav ===
=== Opptakskrav ===
Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.  
Korpset tok bare opp ugifte, norske statsborgere i alderen 17–22 år, bortsett fra Sanitetslinjen hvor aldersgrensen var 18–23 år.  
Linje 18: Linje 33:
Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha [[realskole]]eksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom, i de kommuner som hadde det.
Både skolens innhold og krav til oppdanning var tilpasset et annet skolesystem enn i dag. Den gang var bare 7-åring grunnskole obligatorisk, slik at opptakskravet var fullført og bestått folkeskoleeksamen, bortsett fra på Sanitetslinjen hvor en måtte ha [[realskole]]eksamen eller eksamen fra 9-årige enhetsskolen da den kom, i de kommuner som hadde det.


Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående en uke med opptaksprøver og åtte ukers rekruttskole ved korpset.
Korpset tok opp nye elever to ganger i året, 1. april og 1. oktober, med forutgående en uke med opptaksprøver og åtte ukers rekruttskole ved korpset. Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.


=== Bransjer/linjer ===
=== Studieløp  ===
Fire av bransjeutdannelsene hadde følgende studieløp:
;Båtsmann
* 1. år: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Styrmannskurs II. Kl.
* 2. år: 6 mnd. Styrmannskurs II. Kl., 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Båtsmannskurs
* 3. år: 5 mnd. Båtsmannskurs, 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste
* 4. år: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Styrmannskurs I. kl.
* 5. år: 6 mnd. Styrmannskurs I. kl. , 6 mnd. Praktisk sjøtjeneste
* 6. år: 12 mnd. Praktisk sjøtjeneste
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Styrmannssertifikat av 2. klasse og utdanningsdelen for 1. klasse
 
;Maskin
* 1. år: 10 mnd. Maskinistaspirantkurs, 2 mnd. Skoletokt
* 2. år: 7 mnd. Verkstedpraksis, 5 mnd. 2. maskinistkurs
* 3. år: 2 ½ mnd. 2. maskinistkurs, 2 mnd. Spesialkurs, 3 mnd. Befalskurs, 4 ½ mnd pr. sjøtjeneste
* 4. år: 9 ½ mnd. Praktisk sjøtjeneste, 2 ½ mnd. Spesialkurs
* 5. år: 2 mnd. Spesialkurs, 10 mnd. Praktisk tjeneste
* 6. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Maskinistsertifikat av 2. klasse
 
;Radio
* 1. år: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 2 mnd. Skoletokt, 4 mnd. Elementærteknisk skole
* 2. år: 6 mnd. Elementærteknisk skole, 3 mnd. Befalskurs, 3 mnd. Telegrafistskole
* 3. år: 12 mnd. Telegrafistskole
* 4. år: 7 mnd. Praktisk sjøtjeneste, 5 mnd. Radiobestyrerkurs
* 5. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
* 6. år: 12 mnd. Praktisk tjeneste
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Radiosertifikat av 1. klasse.
 
;Sanitet
* 4 mnd. ved Sjømilitære korps
* 3 år ved sivil sykepleierskole
* 3 mnd. Befalskurs
* 2 år og 5 mnd. Praktisk tjeneste som sanitetsbefal
Sivil kompetanse etter fullført studieløp: Offentlig godkjent sykepleier.


=== Grader ===
=== Grader ===
De to første årene ved korpset var elevene konstabler III klasse, i det tredje år var de konstabler II. kl., i det fjerde året var de konstabler I kl. og i det femte og sjette året var de kvartermesteraspiranter.
Mens elevene var ved Sjømilitære korps hadde de følgende grader:
* 1. år: konstabel III klasse
* 2. år: konstabel III klasse
* 3. år: konstabel II klasse
* 4. år: konstabel I klasse
* 5. år: kvartermesteraspirant
* 6. år: kvartermesteraspirant


===Etter fullført utdanning ===
===Etter fullført utdanning ===
Etter fullført grunnutdanning ble konstablene avgitt til Sjøforsvarets våpenskolesenter og verksteder for videregående bransje- og fagopplæring. Den videre utdanning vekslet mellom land- og sjøtjeneste kombinert med nyttetjeneste.
Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av [[enhetsbefal]] i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.
Den samlede utdannings- og vervingstid var seks år, og etter denne kunne elevene bli ansatt som såkalt bransjebefal som faste eller vernepliktige kvartermestere II kl. Ved gjeninnføringen av [[enhetsbefal]] i 1975, fikk disse opprykk til fenrik, løytnant eller kapteinløytnant, avhengig av tjenestetid, noen også som orlogskaptein.


== Nedleggelse og videreføring ==
== Nedleggelse og videreføring ==
SMK ble nedlagt [[1. januar]] [[1985]], og reorganisert som [[Befalsskolen for Marinen]]. Denne ble [[28. juni]] [[2002]] slått sammen med [[Befalsskolen for Kystartilleriet]] til Befalsskolen for Sjøforsvaret.  
SMK ble nedlagt [[1. januar]] [[1985]], og reorganisert som [[Befalsskolen for Marinen]]. Denne ble [[28. juni]] [[2002]] slått sammen med [[Befalsskolen for Kystartilleriet]] til Befalsskolen for Sjøforsvaret. Denne flyttet fra Karljohansvern og til KNM Harald Haarfagre i Stavanger sommeren 2015.


Fra 2019 har befalsutdanningen for [[Sjøforsvaret]] gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i [[Forsvarets befalsskole]] på Sessvollmoen i [[Ullensaker]] som utdanner [[spesialistbefal]] også til Sjøforsvaret.
Fra 2019 har befalsutdanningen for [[Sjøforsvaret]] gått inn i den felles befalskolen for hele Forsvaret i [[Forsvarets befalsskole]] på Sessvollmoen i [[Ullensaker]] som utdanner [[spesialistbefal]] også til Sjøforsvaret. Denne rekrutterer elever bare fra vervede spesialister med noen års tjeneste i Forsvaret.


== Korpssjefer ==
== Korpssjefer ==
{| class="wikitable"
|-
! Grad !! Navn !! Fra !! Til !! Kommentarer
|-
| Kommandørkaptein || Steen Andersen Bille || 1817 || 1819 ||
|-
| Kommandørkaptein || O. C. Budde || 1819 || 1836 ||tjenestefri 1825-1828
|-
| Capitaine || C. Rasch || 1825 || 1828 || fungerte for Budde
|-
| Kommandørkaptein || [[Christian Lorentz Ferry (1778–1852) |Christian Lorentz Ferry]] || 1836 || 1841 ||
|-
| Capitaine || J. C. Smith || 1841 || 1842 ||
|-
| Kommandør || A. Willoch || 1842 || 1850 ||
|-
| Kommandørkaptein || [[Christian Ahle Bendz (f. 1790)|Christian Ahle Bendz]] || 1850 || 1859 ||
|-
| Kommandørkaptein || H. Fries || 1859 || 1867 ||
|-
| Kommandør || [[Herman Roosen Smith]] || 1867 || 1871 ||
|-
| Kommandør || E. T. Rosenqvist || 1871 || 1883 ||
|-
| Kommandør || [[Henrik Jakob Müller (1821–1896)|Henrik Jakob Müller]] || 1883 || 1886 ||
|-
| Kommandør || [[Johan Koren (1828-1909)|Johan Koren]] || 1886 || 1891 || Tidl. statsråd i [[Aprilministeriet]]
|-
| Kommandør || H. B. Ravn || 1891 || 1893 ||
|-
| Kommandør || [[Christian Wilhelm Wisbech (1832–1897)|Christian Wilhelm Wisbech]] || 1893 || 1897 ||
|-
| Kommandør || N. Juel || 1897 || 1899 ||
|-
| Kommandør || W. Horn || 1899 || 1903 ||
|-
| Kommandørkaptein || [[Thoralf Rosenqvist (1857–1921)|Thoralf Rosenqvist]] || 1903 || 1910 ||
|-
| Kommandør || [[Gabriel Kielland (1864–1938)|Gabriel Kielland]] || 1910 || 1933 || Permisjon 1914–1919
|-
| Kommandørkaptein || P. Rolfsen || 1914 || 1915 || fungerte for Kielland
|-
| Kommandørkaptein || C. Erlandsen || 1915 || 1919 || fungerte for Kielland
|-
| Kommandør || S. Oppegaard || 1933 || 1935 ||
|-
| Kommandørkaptein || R. von Krogh || 1935 || 1937 ||
|-
| Kommandør || S. E. Wigers|| 1837 || 1940 ||
|-
| Kommandørkaptein || [[Niels Bruun (1893-1970)|Niels Bruun]] || 1942 || 1946 || reorganiserte virksomheten i England
|-
| Kommandør || [[Peter Morten Bredsdorff]] || 1946 || 1953 ||
|-
| Kommandør || P. Sandved || 1953 || 1961
|-
| Kommandørkaptein || E. C. Breirem || 1961 || 1962 || midlertidig
|-
| Kommandør || Fin Frodesen || 1962 || 1974 ||
|-
| Kommandør || Øivind Schau || 1975 || 1977 ||
|-
| Kommandør || Sven A. Hansen || 1978 || 1984 ||
|}
Fra 1. mai 1952 ble korpset omorganisert til en avdeling med sjef og nestkommanderende, en ordning som ble beholdt fram til korpset ble reorganisert som Befalsskolen for Marinen.
{| class="wikitable"
|-
! Grad !! Navn !! Fra !! Til !! Kommentarer
|-
|Kommandørkaptein || Bjarne Eia || 1965 || 1969 ||
|-
|Kommandørkaptein || Torbjørn Johannessen || 1970 || 1974 ||
|-
|Kommandørkaptein || Rolf Lindeberg || 1975 || 1980 ||
|-
|Kommandørkaptein || Kaare O. Lislegaard || 1981 || 1984 ||
|}
<gallery>
Fil:Herman Roosen Smith foto.JPG|[[Herman Roosen Smith]]
Fil:Johan Koren admiral foto.JPG|[[Johan Koren (1828-1909)|Johan Koren]]
Fil:Gabriel Kielland, faksimile fra Norges militære embedsmenn (1929).jpg|[[Gabriel Kielland (1864–1938)|Gabriel Kielland]]
Fil:Niels Bruun faksimile Aftenposten 1970.JPG|Nekrolog [[Niels Bruun (1893-1970)|Niels Bruun]]
</gallery>


== Kilder ==
== Kilder ==
* Olafsen, T.K. : ''Sjømilitære korps 1750-1950: en kronikk'', Sjøforsvarets museum, Horten, 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808085}}
* Olafsen, T.K. : ''Sjømilitære korps 1750-1950: en kronikk'', Sjøforsvarets museum, Horten, 1950. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011102808085}}
* [http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Sjoeforsvaret-organisasjon-avdelinger-og-drift-1814-2016/Skole-og-opptrening/Sjoemilitaere-korps-SMK Sjømilitære korps (SMK)], [[Forsvarsmuseet]]
* [http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/Sjoeforsvaret-organisasjon-avdelinger-og-drift-1814-2016/Skole-og-opptrening/Sjoemilitaere-korps-SMK Sjømilitære korps (SMK)], [[Forsvarsmuseet]]
* [[Bjørn Christophersen|Christophersen, Bjørn]]: ''Forsvarets gamle underoffisersstand. Dens innsats på sivile felter'', side 31–35, Forsvarets krigshistoriske avdeling og Gyldendal forlag, Oslo 1978. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007061801063|side=31}}


{{Artikkelkoord|59.42818|N|10.49058|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.42818|N|10.49058|Ø}}
[[Kategori:Militær utdanning]]
[[Kategori:Militær utdanning]]
[[Kategori:Sjøforsvaret]]
[[Kategori:Sjøforsvaret]]
[[Kategori:Videregående utdanning]]
[[Kategori:Tekniske skoler]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Stavern]]
[[Kategori:Stavern]]
Linje 49: Linje 189:
[[Kategori:Etableringer i 1817]]
[[Kategori:Etableringer i 1817]]
[[Kategori:Opphør i 1985]]
[[Kategori:Opphør i 1985]]
{{bm}}
{{bm}}{{F2}}
Pål Giørtz (PaulVIF)
Skribenter
87 027

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1300111...1630915»