291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder»
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Vest-Agder fylke» til «Kategori:Agder fylke [[Kategori:Vest-Agder») |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon == | == Østnorsk og vestnorsk båtbyggertradisjon == | ||
{{thumb|Diriks Fig. 2 Sjaegte.png|Tegning av sjekte fra Carl Fredrik Diriks artikkel [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]], 1863.}} | |||
Den første som tar for seg båtene langs den norske kyst på en skikkelig måte, er fyrdirektør [[Carl Frederik Diriks|Diriks]]. I 1863 utgav han i tidsskriftet ''Folkevennen'' en artikkel kalt [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]]. Her tar han for seg båter langs hele kysten, fra svenskegrensen til Nordkapp, og beskriver ved hjelp av tegninger de mest vanlige typene. Diriks delte landet inn i to hovedområder, de østlandske båter fra svenskegrensen til omtrent ved Egersund, og de vestlandske og nordlandske båter fra Egersund og helt nord. Grensene mellom de forskjellige hovedtyper av båter faller nesten sammen med inndelingen av losvesenets sønnenfjelske og nordenfjeldske distrikter. Det kan være på sin plass å se på noen av de karakteristiske forskjellene mellom båtene fra de forskjellige hovedområdene. | Den første som tar for seg båtene langs den norske kyst på en skikkelig måte, er fyrdirektør [[Carl Frederik Diriks|Diriks]]. I 1863 utgav han i tidsskriftet ''Folkevennen'' en artikkel kalt [[Kjeldearkiv:Carl Frederik Diriks: «Om de forskjellige Slags Baade i Norge»|«Om de forskjellige Slags Baade i Norge»]]. Her tar han for seg båter langs hele kysten, fra svenskegrensen til Nordkapp, og beskriver ved hjelp av tegninger de mest vanlige typene. Diriks delte landet inn i to hovedområder, de østlandske båter fra svenskegrensen til omtrent ved Egersund, og de vestlandske og nordlandske båter fra Egersund og helt nord. Grensene mellom de forskjellige hovedtyper av båter faller nesten sammen med inndelingen av losvesenets sønnenfjelske og nordenfjeldske distrikter. Det kan være på sin plass å se på noen av de karakteristiske forskjellene mellom båtene fra de forskjellige hovedområdene. | ||
| Linje 15: | Linje 16: | ||
==Motorsjekter== | ==Motorsjekter== | ||
{{thumb|Motorsjekte.jpg|En flott motorsjekte på Sørlandet|Per Hillesund}} | |||
{{thumb|Grimstadsjekte.jpg|Grimstadsjekte|Per Hillesund}} | |||
Motorsjekta ble populær fra 1930-åra. Det var da fortsatt svært kostbart å kjøpe en ny motorbåt, men om en hadde en båt som kunne bygges om var prisen overkommelig for mange flere. Med motor i båten kunne sjektene gjøres større, noe som førte til at de både kunne ha med flere folk og at de kunne romme mer gods eller fisk. Kostnaden for ei ny snekke med motor ble også lavere enn for andre motorbåter, og dette bidro til at antallet sjekter økte. Det forble vanlig å ha roret på akterstevnen, men senere begynte man også å sette roret under båten. Akterenden kunne da bli noe buttere. Det ble etter hvert også en del som monterte ratt med vaiertrekk midtskips. | |||
Etter at motoren kom ble det også mer og mer vanlig å montere dekk foran, og noen ganger også bak, samt en vindskjerm og bøyler for kalesje. Moderne plastsnekker kan ha en større kabin under dekk, ofte med både sitte- og soveplasser, toalett og kjøkkenkrok. | |||
Enkelte moderne sjekter er konstruert, eller har fått påmontert ekstrautstyr, slik at de blir halvplanende og får høyere fart. For mange er fortsatt noe av sjarmen med sjekta nettopp den lave farten, og tradisjonelle sjekter bygges fortsatt. Det er også bevart et stort antall eldre tresjekter med klassisk utforming. Man kan også komme over snekker som er ombygd, for eksempel ved at de har fått på styrehus av den typen man finner på [[sjark]]er og brukes som nyttefartøy. | Enkelte moderne sjekter er konstruert, eller har fått påmontert ekstrautstyr, slik at de blir halvplanende og får høyere fart. For mange er fortsatt noe av sjarmen med sjekta nettopp den lave farten, og tradisjonelle sjekter bygges fortsatt. Det er også bevart et stort antall eldre tresjekter med klassisk utforming. Man kan også komme over snekker som er ombygd, for eksempel ved at de har fått på styrehus av den typen man finner på [[sjark]]er og brukes som nyttefartøy. | ||
| Linje 38: | Linje 42: | ||
[[Kategori:kystkultur]] | [[Kategori:kystkultur]] | ||
[[kategori:fartøy]] | [[kategori:fartøy]] | ||
[[Kategori:Vest-Agder fylke]] | [[Kategori:Agder fylke]] | ||
[[ | [[Kategori:Vest-Agder]] | ||
[[ | [[Kategori:Agder fylke]] | ||
[[Kategori:Aust-Agder]] | |||
[[Kategori:Vestfold og Telemark fylke]] | |||
[[Kategori:Vestfold]] | |||
[[Kategori:Klinkbygging]] | [[Kategori:Klinkbygging]] | ||
{{ikke koord}} | {{ikke koord}} | ||
{{f2}} | {{f2}} | ||
{{bm}} | |||