Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Artikkelen er under omarbeiding. Målform sett til {{nn}} og vedlikehaldsmal sett inn. Tek oppdateringsjobben etter bygdøybesøk ca. i morgon.) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Shnyaka.gif|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}} | <onlyinclude>{{thumb|Shnyaka.gif|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}} | ||
'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre [[skoltebask]] | '''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med dei nært beslekta, eldre [[skoltebask]]ane, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryd]] med [[fokk (segl)|fokk]]. </onlyinclude> | ||
Sjnjakaen vart først og fremst bruka til [[torsk]]efiske langs nordkysten av Kolahalvøya. Gjennom århundra utvikla [[pomorhandel]]en seg mellom ''pomorane'', eller dei russiske fiskarbøndene, og nordmennene. I samband med det var både sjnjakaen og dei større fartøytypane [[lodje]] og [[kotsjerma]] vanlege å sjå på [[Finnmarka]]. | |||
{{thumb|13691cr NSF sjnjaka.jpg|Snjakaen har gjerne sauma bord.|Olve Utne.}} | {{thumb|13691cr NSF sjnjaka.jpg|Snjakaen har gjerne sauma bord.|Olve Utne.}} | ||
Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | ||