9 271
redigeringer
lenke
(Fjernet overordnet kategori) |
(lenke) |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | ||
Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på | Esinga er et ungt gran-tre som ligger med rot mot forstevnen. Færøyvik forteller at de som bygga båtene hadde to typer: schnjackaen og noe de kalte brama, som han mener kommer av det norske ordet pram (for føringsbåt). Schnjackaen har likt roropplegg som nordlandsbåten, med tunge og styrvol. Spanta er likt fordelt som på [[Nordlandsbåt]]en, men den er litt smalere. De seilte like bra som Nordlandsbåter men lakk mer, da de hadde mose i suene. Ordene Kola-sjøfolket brukte for å beskrive båtene sine er overveiende norske. | ||