Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Begynt på omarbeiding og utviding av artikkelen. Meir kjem.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Sjnjaka]]''' er | <onlyinclude>{{thumb|Shnyaka.gif|Snjaka av større type, med baugspryt, stormaster og mesan.}} | ||
'''[[Sjnjaka]]''' ({{russ.}} ''шняка'', ''шнека'' el. ''шнек''; frå {{norr.}} ''snekkia'', eit slags [[langskip]]) er ein tradisjonell [[Nordvest-Russland|nordvestrussisk]] og [[skoltesamar|austsamisk]] open, [[spissgatta]] fiskebåt med årar og [[segl]]. Eit karakteristisk trekk ved sjnjakaen så vel som med eldre [[skoltebask]]ar og liknande båtar, er at borda er sauma heller enn klinka. Sjnjakaen som vi kjenner han frå [[1800-talet]] hadde normalt ei totallengd på 7–12 [[meter|m]], førte éi master med symmetrisk [[råsegl]] eller [[sprisegl]] og hadde mannskap på fire. Lasteevnen var normalt 2,5–4 tonn. Dei største fartya hadde òg [[mesanmaster]] med [[gaffelsegl]], så vel som [[baugspryt]] med [[fokk (segl)|fokk]]. </onlyinclude> | |||
Denne båttypen ble brukt i torskefiske utenfor Murmanskkysten. De russiske sjøbøndene, "pomorene", utviklet etter hvert [[Leksikon:Pomorhandel|et livlig handelssamkvem med nordmennene]]. Hverken schnjackaen eller de større fartøyene (kotchamar og lodje) var derfor noe sjeldent syn på [[Finnmark|Finnmarkskysten]]. Byggeteknisk hører de dessuten til samme kulturområde | Denne båttypen ble brukt i torskefiske utenfor Murmanskkysten. De russiske sjøbøndene, "pomorene", utviklet etter hvert [[Leksikon:Pomorhandel|et livlig handelssamkvem med nordmennene]]. Hverken schnjackaen eller de større fartøyene (kotchamar og lodje) var derfor noe sjeldent syn på [[Finnmark|Finnmarkskysten]]. Byggeteknisk hører de dessuten til samme kulturområde. | ||
Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | Den russiske schnjacka på [[Norsk Maritimt Museum]] er sydd sammen med løkker av hampetau. Tauet er forsenket i bordet for ikke å files av, og tampene er låst med en liten trekile i hvert hull. Denne schnjacka måler tredve fot og er bygget i et overdrevent kraftig tømmer som har gjort den robust nok for fraktfart. Likevel har nok fiske vært vanligste bruksområde - noe tilsvarende som for de nordnorske [[Leksikon:Åttring|åttringer]]. Schnjackaen har en voldsom krummet forstevn, innoversvingt nesten som en snabelskøyte. Akterstevnen er rett og utoverliggende. Om slike båter har vært vanlige på norsk side, er usikkert. | ||
Linje 12: | Linje 13: | ||
* Bjørklund, Jarle: ''Norske klassikere: Samiske båter.'' Artikkel i Båtmagasinet. | * Bjørklund, Jarle: ''Norske klassikere: Samiske båter.'' Artikkel i Båtmagasinet. | ||
* Færøyvik, Bernhard: ''Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk.'' I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen. | * Færøyvik, Bernhard: ''Baatbyggjekunsti ved Ishavs-strenderne. Schnjaka, havbaatne fraa Murmanskysten er norsk.'' I Norrøna Bragarskrá, tidsskrift fyr norrøn samvinna, nr. 6 1935, Bergen. | ||
* [http://ru.wikipedia.org/wiki/%D0%A8%D0%BD%D0%B5%D0%BA%D0%B0 «Шнека»] på [[Russisk Wikipedia]] | |||
[[Kategori:Samiske båter]] | [[Kategori:Samiske båter]] | ||
[[Kategori:Finnmark fylke]] | [[Kategori:Finnmark fylke]] | ||
[[kategori:skoltesamer]] | |||
[[kategori:Russland]] |