Skribenter
11 449
redigeringer
m
Lagt til folketellingene 1801 og 1891, adressebok 1946
Einar Dahl (samtale | bidrag) Ingen redigeringsforklaring |
Einar Dahl (samtale | bidrag) m (Lagt til folketellingene 1801 og 1891, adressebok 1946) |
||
| Linje 20: | Linje 20: | ||
== Tollstasjon == | == Tollstasjon == | ||
I 1794 fikk Tromsø status som kjøpstad og Skansen ble tatt i bruk som tollsted. Byens eldste bevarte hus er fremdeles den gamle tollstasjonen. Den første toller var dansken [[Niels Jacobsen]], han kom til byen våren 1789 og satte straks i gang med å oppføre en tollbygning på Skansen. Han skal ha vært en jovial og omgjengelig mann iflg. Ytreberg, men motgang og sykdom tok knekken på ham, han døde i januar 1791. Tollbetjent Chr. Christensen, fungerte etter ham, men også han døde tidlig, i 1795. Han ble etterfulgt av Georg Lidemark i 1796-1811. Han skal ha vært en pålitelig toller, men var også en kranglefant og stribukk. I et brev skrev amtmannen at tolleren «så vel ved denne som ved atskillige andre leiligheter – dem jeg ikke vil nevne – viser en særdeles lyst til å chicanere». Det var toller Lidemarck som fikk reist en stor flaggstang på Skansen i 1798 og utplasserte saluttkanonene i 1808. | I 1794 fikk Tromsø status som kjøpstad og Skansen ble tatt i bruk som tollsted. Byens eldste bevarte hus er fremdeles den gamle tollstasjonen. Den første toller var dansken [[Niels Jacobsen]], han kom til byen våren 1789 og satte straks i gang med å oppføre en tollbygning på Skansen. Han skal ha vært en jovial og omgjengelig mann iflg. Ytreberg, men motgang og sykdom tok knekken på ham, han døde i januar 1791. Tollbetjent Chr. Christensen, fungerte etter ham, men også han døde tidlig, i 1795. Han ble etterfulgt av Georg Lidemark i 1796-1811. Han skal ha vært en pålitelig toller, men var også en kranglefant og stribukk. I et brev skrev amtmannen at tolleren «så vel ved denne som ved atskillige andre leiligheter – dem jeg ikke vil nevne – viser en særdeles lyst til å chicanere». Det var toller Lidemarck som fikk reist en stor flaggstang på Skansen i 1798 og utplasserte saluttkanonene i 1808. | ||
I folketellingen 1801 oppgis disse beboerne: Toller Georg Kristofer Leideman med kona Ane Kristina Norager og to barn, tjenestefolkene Lars Zakariasen, Maria Jacobsdatter og Elen Ingebriktsdatter. | |||
Lidemarck ble etterfulgt av Tromsøborgerne [[Arnet Wadel]], [[Niels Steenstrup]] og [[Johan Chr. Brandt]] som alle var i stillingen i kort tid. | Lidemarck ble etterfulgt av Tromsøborgerne [[Arnet Wadel]], [[Niels Steenstrup]] og [[Johan Chr. Brandt]] som alle var i stillingen i kort tid. | ||
| Linje 34: | Linje 36: | ||
== Lasarett == | == Lasarett == | ||
Skolen måtte flytte fordi man trengte huset til epidemilasarett i kampen mot difteri, tyfoid- og skarlagensfeber. | Skolen måtte flytte fordi man trengte huset til epidemilasarett i kampen mot difteri, tyfoid- og skarlagensfeber. | ||
I 1891: Karolene Mekkelsen, tjenestepikene Dorthea Andersen og Anne Knudsen, pasientene Toralf og Hildur Kristofersen og Signora Alfreda Lian. | |||
Bylege og lasarettbestyrer Jacob J. Lønning var her til 1893. Han ble etterfulgt av Kristian Igelsud som ble lege på amtsykehuset i 1896. Etter ham kom Peder Gottfried Lie. Han ble også lege for Arbeiderforeningens sykekasse og gjorde et stort arbeid for fattigstyret og vergerådet. | Bylege og lasarettbestyrer Jacob J. Lønning var her til 1893. Han ble etterfulgt av Kristian Igelsud som ble lege på amtsykehuset i 1896. Etter ham kom Peder Gottfried Lie. Han ble også lege for Arbeiderforeningens sykekasse og gjorde et stort arbeid for fattigstyret og vergerådet. | ||
| Linje 43: | Linje 47: | ||
Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916. | Diakonisse Anna Nergaard, tjenestepikene Elen Larsen og Margot Mathisen i 1916. | ||
Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940). | Bestyrerinne Snefrid Seipel, (1940), oversøster Jenny Zakariassen, (1946). | ||
Etter hvert som behovet for et lasarett ble mindre ble Skansen brukt som gamlehjem fram til slutten av 1950-årene. Bestyrerinne Inga Kristensen, avdelingspike Randi Eriksen, nattevakt Jenny Selliken, avdelingspike Helga Olsen, hushjelp Asbjørg Johannessen, (1957). | Etter hvert som behovet for et lasarett ble mindre ble Skansen brukt som gamlehjem fram til slutten av 1950-årene. Bestyrerinne Inga Kristensen, avdelingspike Randi Eriksen, nattevakt Jenny Selliken, avdelingspike Helga Olsen, hushjelp Asbjørg Johannessen, (1957). | ||
| Linje 61: | Linje 65: | ||
* Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929. | * Major Peter Schnitlers grenseeksaminasjonsprotokoller 1742-1745. B.2. Oslo, 1929. | ||
* Panteregister for Tromsø kommune. | * Panteregister for Tromsø kommune. | ||
* Folketellingene 1875 og 1910 for Tromsø. | * Folketellingene 1801,1875, 1891 og 1910 for Tromsø. | ||
* Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878. | * Karl Pettersen: Tromsøposten, 2. feb. 1878. | ||
* Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. | * Fortegnelse over faste eiendomme i Tromsø kjøbstad. Tromsø, 1904. | ||
| Linje 68: | Linje 72: | ||
* Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932. | * Fortegnelse over faste eiendommer i Tromsø by med skattetakster og branntakster. Tromsø 1932. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 10. utg. Oslo, Bryde, 1941. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 12. utg. Oslo, Bryde, 1946. Med ligningen for 1944/45. | |||
* Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | * Nils A. Ytreberg: Tromsø bys historie. B. 1- 3, 1946-71. | ||
* Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. | * Adressebok for Troms fylke med skatteligninger. 18. utg. Oslo, Bryde, 1958. | ||
| Linje 74: | Linje 79: | ||
* Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991. | * Bertelsen/Chruickshank: Skansen i Tromsø. Tromsø 1991. | ||
* Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994. | * Tromsø gjennom 10.000 år. B. 1. Tromsø 1994. | ||
[[Kategori:Tromsø kommune]][[Kategori:Festningsverk]][[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Tromsø kommune]] | ||
[[Kategori:Festningsverk]] | |||
[[Kategori:Museer]] | |||