Skar (gård i Oslo): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(15 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:
| målform      =  
| målform      =  
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          =  
| navn          = Skar
| bilde        = Skar gård.jpg
| bilde        = Skar gård.jpg
| bildetekst    = Skar gård sett mot nordøst. Til høyre bolighus fra 1700-tallet, til venstre hvitt med gavlen mot er bolighus fra 1800-tallet.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1940}}
| bildetekst    = Skar gård sett mot nordøst. Til høyre bolighus fra 1700-tallet, til venstre hvitt med gavlen mot er bolighus fra 1800-tallet.{{byline|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1940}}
Linje 8: Linje 8:
| førstnevnt    = [[Middelalderen]]
| førstnevnt    = [[Middelalderen]]
| ryddet        = [[Middelalderen]]
| ryddet        = [[Middelalderen]]
| utskilt      =
| utskilt      = Nordre Skar
| sted          = [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]]
| sted          = [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]]
| sokn          =  
| sokn          =  
| kommune      = Oslo kommune|Oslo]]
| kommune      = [[Oslo kommune|Oslo]]
| fylke        =  
| fylke        =  
| gnr          = 66
| gnr          = 66
Linje 22: Linje 22:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
'''[[Skar (gård i Oslo)|Skar]]''' er en gård innerst i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] og er en av dalens største og eldste gårder.
'''[[Skar (gård i Oslo)|Skar]]''' er en gård innerst i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] og er en av dalens største og eldste gårder. Den er fortsatt i drift, nå med kornproduksjon. Den har vært i samme families eie siden 1909.


== Historie ==
Den ble ryddet i middelalderen og [[Biskop Eysteins jordebok]], antakelig fra 1390, hadde [[Oslo bispestol]] eierandelen i gården. I 1577 nevnes gården i kildene som klostergods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]].  
Den ble ryddet i middelalderen og [[Biskop Eysteins jordebok]], antakelig fra 1390, hadde [[Oslo bispestol]] eierandelen i gården. I 1577 nevnes gården i kildene som klostergods under [[Hovedøya kloster|Hovedøya]].  


Den ble senere [[krongods]], da den fra 1648 ble privateid da senere [[landkommissær]] [[Johan Garmann d.y.]] overtok en eierandel på 6/10-deler gjennom et makeskifte med Kronen, mens Christopher og Jan Didrikssønner (Tack) overtok resten gjennom et skjøte av 16. april 1663. Disse solgte imidlertid allerede 29. august samme år sin andel til borgermester [[Nils Lauritssøn]] som 10. februar samme år også hadde kjøpt Garmanns andel.
== Private eiere ==
Den ble senere [[krongods]], da den fra 1648 ble privateid da senere [[landkommissær]] [[Johan Garmann d.y.]] overtok en eierandel på 6/10-deler gjennom et makeskifte med Kronen, mens [[Christopher Didriksen]] og [[Jan (Johan) Didriksen]], av slekten Tack, overtok resten gjennom et skjøte av 16. april 1663. Disse solgte imidlertid allerede 29. august samme år sin andel til borgermester [[Nils Lauritssøn]] som 10. februar samme år også hadde kjøpt Garmanns andel.


Videre eiere:
Videre eiere:
Linje 47: Linje 49:
* Anders Olssøn Næss 1833 (auksjonsskjøte)
* Anders Olssøn Næss 1833 (auksjonsskjøte)
* Lorentz Andersen, overdratt fra faren, 1879 (solgt)
* Lorentz Andersen, overdratt fra faren, 1879 (solgt)
* Harald Lilloe 1879 (kjøpt), 1898
* Garver Harald Lilloe 1879 (kjøpt), 1898
* Overrettsakfører J. I. Bruun 1898 (auksjonsskjøte), 1909 (død)
* Nils Brodin 1909 (kjøpt), forpaktet gården fra 1898. Siden i hans etterslekts eie, i dag (2021) i fjerde generasjon.


Nordre Skar skilt ut og [[Skar kruttverk]] anlagt på dennes eiendom i 1854, senere [[Skar leir]], mens hovedbølet er på Søndre Skar.  
== Nordre Skar ==
Nordre Skar ble skilt ut og [[Skar kruttverk]] anlagt på denne eiendommen i 1854, senere ble [[Skar leir]] anlagt samme sted.  


Gårdtunet har tre våningshus, hvorav ett fra 1700-tallet og ett i [[empirestil]] fra 1833. Disse er kommunalt listeført for bevaring
Skar med hovedbølet blir av den grunn også omtalt som Søndre Skar.
 
== Verneverdige bygninger ==
Gårdtunet har to våningshus, hvorav ett fra 1700-tallet og ett i [[empirestil]] fra 1833, samt et stolpehus/forrådshus (stabbur)  fra 1800-tallet. Disse er kommunalt listeført for bevaring.
 
Våningshuset fra 1700-tallet avgrenser tunet mot sør og besto tidligere av to leiligheter med langkammers, sovekammers og kjøkken. Innvendige er det synlige bjelker i alle rom og 1700-tallets hengsler er bevarte. Utvendig har huset åpen [[svalgang]] mot tunet, med avlukker i begge ender.
 
Stabburet kan være blant de eldste bevarte stolpebod i Aker, og har åpen svalgang med oppgang til loftet. Underetasjen er delt i to rom. Både utvendig og innvendig er stabburet upanelt, og dette medfører at laftehodene kommer tydelig fram.
 
Det nyeste våningshuset er bredt og rommelig med tre gjennomgående tverrvegger. Den søndre delen er delt i fire like rom, hvor av et var legekontor for Maridalens lege. Nord for dette ligger det gamle kjøkkenet med en stor grue, og dette rommet fungerte som venteværelse til legen. Nord for disse fire rommene kommer entre og trapperom, og helt i nord to store rom. Huset er utvendig panelt med vindusinnramminger.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 64: Linje 78:
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Verneverdige bygninger]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Aker]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Oslomarka]]
[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]
[[Kategori:Maridalen (Oslo)]]
{{bm}}
{{bm}}
Skribenter
1 638

redigeringer