Skar kruttverk: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 17: Linje 17:
Kjøpet omfattet bygningene, tomt på 20 [[dekar]] og vannfall. I 1874 ble kruttverkets tomt betydelig utvidet gjennom innkjøp mer grunn fra gårdene Skar og [[Halset (gård i Oslo)|Halset]] slik at de militære da rådde over et areal på på 217 dekar, fordelt på 89 dekar innmark og 128 dekar.
Kjøpet omfattet bygningene, tomt på 20 [[dekar]] og vannfall. I 1874 ble kruttverkets tomt betydelig utvidet gjennom innkjøp mer grunn fra gårdene Skar og [[Halset (gård i Oslo)|Halset]] slik at de militære da rådde over et areal på på 217 dekar, fordelt på 89 dekar innmark og 128 dekar.


== Drift ==
== Utviking av området ==
Kruttet som ble produsert besto av [[Leksikon:Salpeter|salpeter]], svovel og kull, med en blanding på 75 deler salpeter, 12 deler svovel og 13 deler kull.
I 1866 startet en større ombygging av området og i 1874, etter tomteutvidelsen, ble det anlagt skytebane, slik at testingen av kruttet til i Hærens 8,4 cm feltkanoner og Marinens 12 cm bakladekanon kunne foregå på Skar. All annen testing og forsøk for grovere skyts foregikk på [[Oscarsborg festning]] hvor kruttverket hadde sine egne bygninger.
 
De første driftsårene hadde verket foruten bestyreren også ansatt en arbeidsformann og 11 arbeidere. Fra 29. august 1864 ble også sersjant H. Nielsen ble ansatt som fyrverker og fra 1865 var det i perioder også en fast assistent/fungerende bestyrer ansatt ved anlegget, særlig i de periodene bestyreren midlertidig var beordet til annen, kortvarig tjeneste.


Arbeidstokken har variert noe, det var 15 arbeidere i 1880 og tilbake til 11 i 1885, deretter en økning opp til 24 i 1890, ned til 20 i 1895 og i det siste driftsåret var det nede i 11 igjen.
Bygniingsmassen på Skar besto av forskjellige typer av skur, sats- og siktehus, polerhus, valsehus, pulveriseringshus, presselokale, veiebod, svovelhus, badehus for svovel, lokaler for turbiner, en på 25 bk, to på 5 hk, og en 18 bk, (blant de første i landet), arbeiderbolig, kontor- og laboratoriebygning, kjøkken, forskjellige magasiner og verksteder, underoffisersbolig, assistentbolig og bestyrerbolig. Allerede i 1875 var kruttverket så sentral innen militæretaten at det fra det året var det årlig besøk fra artilleriets [[underoffisersskole]] på Skar.


== Bestyrere ==
== Bestyrere ==
Linje 34: Linje 32:


Kaptein Eistein Gabriel Wang overtok etter Færden som leder for avviklingen og sørget for den siste produksjonen, nedleggelsen og flytting av maskiner og utstyr til Raufoss. Færdens assistent, kaptein Anders Gulbrandsen Lunder startet opp virksomheten på Raufoss som første direktør etter flyttingen.
Kaptein Eistein Gabriel Wang overtok etter Færden som leder for avviklingen og sørget for den siste produksjonen, nedleggelsen og flytting av maskiner og utstyr til Raufoss. Færdens assistent, kaptein Anders Gulbrandsen Lunder startet opp virksomheten på Raufoss som første direktør etter flyttingen.
== Drift ==
Kruttet som ble produsert besto av [[Leksikon:Salpeter|salpeter]], svovel og kull, med en blanding på 75 deler salpeter, 12 deler svovel og 13 deler kull.
De første driftsårene hadde verket foruten bestyreren også ansatt en arbeidsformann og 11 arbeidere. Fra 29. august 1864 ble også sersjant H. Nielsen ble ansatt som fyrverker og fra 1865 var det i perioder også en fast assistent/fungerende bestyrer ansatt ved anlegget, særlig i de periodene bestyreren midlertidig var beordet til annen, kortvarig tjeneste.
Arbeidstokken har variert noe, det var 15 arbeidere i 1880 og tilbake til 11 i 1885, deretter en økning opp til 24 i 1890, ned til 20 i 1895 og i det siste driftsåret var det nede i 11 igjen.


== Flytting ==
== Flytting ==
Skribenter
87 027

redigeringer