Skribenter
87 027
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (9 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skar kruttverk]]''', også kalt '''Skar Kruttmølle''' ble anlagt i 1854 på | '''[[Skar kruttverk]]''', også kalt '''Skar Kruttmølle''' ble anlagt i 1854 på [[Skar (gård i Oslo)|Nordre Skar]] som en privat virksomhet, forpaktet av staten i 1861 og kjøpt to år senere og bygget om til militært bruk. Verket fikk da navnet '''Statens Kruttverk'''. | ||
== Beliggenhet == | == Beliggenhet == | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
Kjøpet omfattet bygningene, tomt på 20 [[dekar]] og vannfall. I 1874 ble kruttverkets tomt betydelig utvidet gjennom innkjøp mer grunn fra gårdene Skar og [[Halset (gård i Oslo)|Halset]] slik at de militære da rådde over et areal på på 217 dekar, fordelt på 89 dekar innmark og 128 dekar. | Kjøpet omfattet bygningene, tomt på 20 [[dekar]] og vannfall. I 1874 ble kruttverkets tomt betydelig utvidet gjennom innkjøp mer grunn fra gårdene Skar og [[Halset (gård i Oslo)|Halset]] slik at de militære da rådde over et areal på på 217 dekar, fordelt på 89 dekar innmark og 128 dekar. | ||
== | == Utvikling av området == | ||
{{thumb|Oslo, Maridalsveien 621.jpg|[[Skar leir]] sett fra porten, den hvite bygningen til høyre er kruttverkets bestyrerbolig, oppført 1875, med uthusene til høyre.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}} | |||
I 1866 startet en større ombygging av området og i 1874, etter tomteutvidelsen, ble det anlagt skytebane, slik at testingen av kruttet til i Hærens 8,4 cm feltkanoner og Marinens 12 cm bakladekanon kunne foregå på Skar. All annen testing og forsøk for grovere skyts foregikk på [[Oscarsborg festning]] hvor kruttverket hadde sine egne bygninger. | I 1866 startet en større ombygging av området og i 1874, etter tomteutvidelsen, ble det anlagt skytebane, slik at testingen av kruttet til i Hærens 8,4 cm feltkanoner og Marinens 12 cm bakladekanon kunne foregå på Skar. All annen testing og forsøk for grovere skyts foregikk på [[Oscarsborg festning]] hvor kruttverket hadde sine egne bygninger. | ||
Bygningsmassen på Skar besto av forskjellige typer av skur, sats- og siktehus, polerhus, valsehus, pulveriseringshus, presselokale, veiebod, svovelhus, badehus for svovel, lokaler for turbiner, en på 25 bk, to på 5 hk, og en 18 bk, (blant de første i landet), arbeiderbolig, kontor- og laboratoriebygning, kjøkken, forskjellige magasiner og verksteder, underoffisersbolig, assistentbolig og bestyrerbolig. | |||
Allerede i 1875 var kruttverket så sentralt innen militæretaten at det fra det året hadde artilleriets [[underoffisersskole]] årlig besøk på Skar. | Allerede i 1875 var kruttverket så sentralt innen militæretaten at det fra det året hadde artilleriets [[underoffisersskole]] årlig besøk på Skar. | ||
I 1876 ble det oppført et krutthus/lager beliggende for seg selv i skogen utenfor leiren. Området rundt i en radius av 567 meter ble båndlagt med byggeforbud på grunn av eksplosjonsfaren. Bygningen er oppført i fuget tegl med blindbuer på gavlene og langfasadene. Bygningen har saltak tekket med falsede sinkplater og er godt bevart både utvendig og innvendig. Den ble forskriftsfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] 6. mai 2004. | == Spor etter kruttverket == | ||
I 1876 ble det oppført et krutthus/lager beliggende for seg selv i skogen utenfor leiren. rundt 800 eter sør for denne. Området rundt i en radius av 567 meter ble båndlagt med byggeforbud på grunn av eksplosjonsfaren. Bygningen er oppført i fuget tegl med blindbuer på gavlene og langfasadene. Bygningen har saltak tekket med falsede sinkplater og er godt bevart både utvendig og innvendig. Den ble forskriftsfredet i henhold til [[Kulturminneloven]] 6. mai 2004. | |||
Også andre bygninger fra kruttverket står fortsatt, men er til dels betydelig ombygget og modernisert i forhold til senere bruk. Dette gjelder blant annet direktørboligen og noen mindre bolighus. Disse er panelte trebygninger i 1–2 etasjer og har bevart hovedform og en del opprinnelige detaljer i sveitserstil, men er ellers endret gjennom modernisering og oppussing. | |||
Ellers er det ruiner av selve kruttverket, som blant annet består av rester av turbinhus, brohvelv og vannrenne som ligger både på øst- og vestsiden av Skarselva. | |||
== Bestyrere == | == Bestyrere == | ||
| Linje 52: | Linje 58: | ||
Bakgrunnen for flyttingen av det lønnsomme kruttverket var endring av produksjonen som følge av overgangen til det røyksvake kruttet, samt den militærstrategiske vurderingen at Raufoss var et sikrere sted enn Kristiania i tilfelle krig. | Bakgrunnen for flyttingen av det lønnsomme kruttverket var endring av produksjonen som følge av overgangen til det røyksvake kruttet, samt den militærstrategiske vurderingen at Raufoss var et sikrere sted enn Kristiania i tilfelle krig. | ||
Det var etter nedleggelsen en viss motstand fra de militære å helt | Det var etter nedleggelsen en viss motstand fra de militære å helt sløyfe anlegget på Skar så lenge den gamle kruttypen fortsatt var i bruk. Etter at mange alternativer for videre bruk av bygningsmassen, både militære og sivile virksomheter, ble leirområdet etter demoneringen av kruttverket fra 1910 benyttet i mellomkrigstiden hovedsakelig benyttet som skiutfluktsted for samtlige militære skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. Etterhvert brukte [[Krigsskolen]], posisjonsartilleriet, 1. og 2. hjulrytterkompani, 1. divisjons underoffisersskole og 2. div. troppsjefskurser området hele året, ikke bare som et overnattingssted i vinterhalvåret. Når Skoleeskadronen oppholdt seg på Skar om vinteren, var det her en 64 elever og 9 befal med omtrent 70 hester. | ||
Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skoleeskadron og 2. bilkompani benyttet Skar, og en del av magasinene fra Skar ble benyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske invasjonsstyrken. | Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skoleeskadron og 2. bilkompani benyttet Skar, og en del av magasinene fra Skar ble benyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske invasjonsstyrken. | ||
Leiren ble rekvirert av [[Wehrmacht]] 1. mai 1940 og brukt av [[Luftwaffe]] og [[Kriegsmarine]] frem til frigjøringen, og militærleiren [[Skar leir]] ble | Leiren ble rekvirert av [[Wehrmacht]] 1. mai 1940 og brukt av [[Luftwaffe]] og [[Kriegsmarine]] frem til frigjøringen, og militærleiren [[Skar leir]] ble videreutviklet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 67: | Linje 73: | ||
[[Kategori:Kruttverk]] | [[Kategori:Kruttverk]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Aker]] | |||
[[Kategori:Maridalen (Oslo)]] | [[Kategori:Maridalen (Oslo)]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1854]] | [[Kategori:Etableringer i 1854]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1898]] | [[Kategori:Opphør i 1898]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||