Skribenter
87 027
redigeringer
→Solgt til Oslo kommune i 2007
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (27 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oslo, Maridalsveien 621.jpg|Skar leir sett fra porten, den hvite bygningen til høyre er kruttverkets bestyrerbolig, oppført 1875, med tilhørende uthus til høyre. Den store hvite bygningen bak og i midten ble oppført av tyskerne som verksted, senere brukt som lager.|[[Bruker:Rool|Roy Olsen]]|2015}} | |||
{{thumb|Oslo, Maridalsveien 621.jpg| | |||
'''[[Skar leir]]''' er en tidligere militærleir anlagt på [[Skar (gård i Oslo)|Nordre Skar]], innerst i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] med adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 621. Leiren eies fra 2007 av [[Oslo kommune]]. Leiren har sin opprinnelse i et privat kruttverk fra 1854 på stedet som først ble forpaktet av staten fra 1861, og deretter kjøpt i 1863. | '''[[Skar leir]]''' er en tidligere militærleir anlagt på [[Skar (gård i Oslo)|Nordre Skar]], innerst i [[Maridalen (Oslo)|Maridalen]] med adresse [[Maridalsveien (Oslo)|Maridalsveien]] 621. Leiren eies fra 2007 av [[Oslo kommune]]. Leiren har sin opprinnelse i et privat kruttverk fra 1854 på stedet som først ble forpaktet av staten fra 1861, og deretter kjøpt i 1863. | ||
== Kruttverket == | == Kruttverket == | ||
{{utdypende artikkel|Skar kruttverk}} | {{utdypende artikkel|Skar kruttverk}} | ||
Det militære nærværet på Skar stammer fra 1861 da det private kruttverket ble forpaktet, og særlig etter 1863 da kruttverket ble kjøpt og omdannet til militære formål. | |||
Fra 1866 ble det oppført nye bygninger, og særlig etter at området ble betydelig utvidet fra 20 [[dekar]] til 217 dekar i 1874 ble en rekke bygninger oppført, også bolighus og forlegninger, hvorav flere ble videreført i militærleiren etter at kruttproduksjonen hadde flyttet til [[Raufoss Ammunisjonsfabrikker|Rødfos Patronfabrik og Krudtverk]] i 1898, men hele anlegget var imidlertid ikke ferdig demontert før 1909. | |||
== Mellomkrigstiden == | == Mellomkrigstiden == | ||
Etter demoneringen av kruttverket ble området fra 1910 og i mellomkrigstiden hovedsakelig benyttet som skiutfluktsted for samtlige militære skoleavdelinger og garnisonerende enheter i Oslo. Etterhvert brukte [[Krigsskolen]], posisjonsartilleriet, 1. og 2. hjulrytterkompani, 1. divisjons underoffisersskole og 2. div. troppsjefskurser området hele året, ikke bare som et overnattingssted i vinterhalvåret. Når Skoleeskadronen oppholdt seg på Skar om vinteren, var det her en 64 elever og 9 befal med omtrent 70 hester. | |||
Vinteren 1940 hadde en del mannskaper av Kavaleriets skoleeskadron og 2. bilkompani benyttet Skar, og en del av magasinene fra Skar ble benyttet av norske avdelinger i aprildagene 1940 i kampen mot den tyske invasjonsstyrken. | |||
== Tysk leir == | == Tysk leir == | ||
{{thumb|Skar leir adminbygg.jpeg|Administrasjonsbygningen oppført av [[Wehrmacht]] og den hadde verksteeder i første etasje og kontorer i andre. Opprinnelig verkstedsbygning, senere lager i bakgrunnen til høyre, også denne oppført av Wehrmacht. Begge fredet.|Tommy Gildseth|2009}} | |||
{{thumb|Skar leir garasje.jpeg|Garasjebygningen, oppført av Wehrmacht, senere benyttet som lager. Fredet.|Tommy Gildseth|2009}} | |||
Leiren ble rekvirert av [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] allerede 1. mai 1940 og ble benyttet av [[Luftwaffe]] og [[Kriegsmarine]] resten av krigen. | |||
=== Bruk === | |||
Leiren ble et verksted for reparasjon og vedlikehold av luftvernkanoner med tre sentralt plasserte store lager- og verkstedbygninger, den ene med administrasjonskontorer i andre etasje. | |||
=== Bygningsmasse === | |||
Ved leirporten lå vaktstua, videre hadde leiren seks forlegningsbrakker, to for menige, to for befal og to for sivilt ansatte, spisebrakke for menige og befalsmesse for offiserene, kommandantbolig i den tidligere bestyrerboligen i det gamle sveitserhuset fra 1875, telefonsentral og sykestue. Rundt leiren var det gravd ned landminer. | |||
=== Fredede bygninger === | |||
Tre av de tyske oppførte bygningene er fredet, av disse er garasjen som har en rekke tofløyede porter i den ene langsiden og et vindusfelt som løper rundt hele bygningen. Den store verkstedsbygningen har store vindusflater og har bevarte trapper, mesanin og traverskran inne i hallen. Slike verkstedhaller var det mange av, men svært få av disse er bevart, blant annet også i [[Løren leir]]. | |||
Begge disse bygningene har stor grad av autentisitet i eksteriør og interiør med opprinnelige konstruksjoner, vinduer, porter, kledning m.m. | |||
Den store administrasjonsbygningen hadde verksteder i første etasjer og kontorer i andre. Den er oppført i pusset betong i to etasjer. Den er noe endret innvendig med hensyn til planløsning og materalbruk, men er godt bevart utvendig og har blant annet de originale vinduene. | |||
Etter [[Frigjøringen 1945|frigjøringen i 1945]] ble leiren overtatt av norske styrker, men fortsatt bebodd av tyske mannskaper som ventet på repatriering fram til sommeren. | |||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
{{thumb|Skar leir porten.jpeg|Porten med portvakten, oppført i 1950-åra.|Tommy Gildseth|2009}} | |||
=== Luftforsvaret fram til 1985 === | |||
I etterkrigstiden har leiren hovedsaklig blitt benyttet av først luftvernartilleriet, og deretter av [[Luftforsvaret]]. Det ble i denne perioden både revet gamle bygninger, og oppført nye, blant disse et hovedlager for Luftvernartilleriets materiellavdeling og et tilbygg til en instrumentmakerverkstedsbygning brukt som rakettverksted for [[Nikebataljonen]]. | |||
=== Annen militær bruk 1985–1998 === | |||
Hærens våpentekniske bataljon disponerte leiren en kort periode, før verkstedstjenesten tilForsvarets tele- og datatjeneste (FTD) overtok bygningene. | |||
I 1998 flyttet FTD sin virksomhet til [[Kjeller]], og blant andre har [[Forsvarsmuseet]] og Forsvarets bygningstjeneste benyttet bygningene som lager. | |||
=== Solgt til Oslo kommune i 2007 === | |||
Etter politisk debatt ble leiren i 2007 kjøprt av [[Oslo kommune]]. En utfordring i forhold til ny virksomhet er nærheten til byens drikkevannskilde og leiren ligger innenfor nedslagsfeltet til [[Maridalsvannet]]. Leiren mangler lokalt renseanlegg for gråvann og et lukket anlegg for håndtering av kloakk, og leiren har derfor forfalt. Fremtiden for området er uviss pga. de strenge drikkevannsrestriksjonene i Maridalen. Leiren var fremdeles tom i 2021. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 17: | Linje 51: | ||
*{{kulturminne|94435}} | *{{kulturminne|94435}} | ||
{{Artikkelkoord| | {{Artikkelkoord|60.0285|N|10.7772|Ø}} | ||
[[Kategori:Militærleirer]] | [[Kategori:Militærleirer]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||