291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (22 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
En '''skarpretter''', også kalt '''mestermann''', var en person som fullbyrdet [[dødsstraff|dødsdommer]] og [[fysisk avstraffelse]]. | <onlyinclude>{{thumb|Skarpretterutstyr OB.NW4353.jpg|Skarpretterens utstyr inkluderte økser og sverd til halshogging, og jern til brennemerking.|Rune Aakvik (1991)}} | ||
En '''[[skarpretter]]''', også kalt '''mestermann''', var en person som fullbyrdet [[dødsstraff|dødsdommer]] og [[fysisk avstraffelse]]. </onlyinclude> | |||
==Betegnelser== | ==Betegnelser== | ||
Ordet ''skarpretter'' kom inn i norsk språk via svensk ''skarprättare'', og kan spores tilbake til middelhøytysk ''der scharfe rihter'', «retteren (bøddelen) som bruker skarpt sverd/øks». Det var opprinnelig et skille mellom skarpretter som utførte [[halshogging]] og ''henker''som utførte [[hengning]]er. Skarpretter var i Norge den offisielle betegnelsen på alle som utførte henrettelser. | <onlyinclude>Ordet ''skarpretter'' kom inn i norsk språk via svensk ''skarprättare'', og kan spores tilbake til middelhøytysk ''der scharfe rihter'', «retteren (bøddelen) som bruker skarpt sverd/øks». Det var opprinnelig et skille mellom skarpretter som utførte [[halshogging]] og ''henker''som utførte [[hengning]]er. Skarpretter var i Norge den offisielle betegnelsen på alle som utførte henrettelser. </onlyinclude> | ||
Betegnelsen ''mestermann'' kommer også fra tysk, ''Meister'' i motsetning til skarpretterens medhjelpere; det kom videre som skarpretter inn i norsk språk via svensk, ''mästarman''. | Betegnelsen ''mestermann'' kommer også fra tysk, ''Meister'' i motsetning til skarpretterens medhjelpere; det kom videre som skarpretter inn i norsk språk via svensk, ''mästarman''. | ||
| Linje 9: | Linje 10: | ||
''Bøddel'' er en betegnelse som ofte brukes, men denne har aldri vært brukt i norsk eller dansk-norsk lovgivning. | ''Bøddel'' er en betegnelse som ofte brukes, men denne har aldri vært brukt i norsk eller dansk-norsk lovgivning. | ||
En eldre betegnelse som ble brukt er ''carnifex'', som er [[latin]] og betyr «kjøttmaker». Den er blant annet brukt om skarpretteren i Bodø, som i | En eldre betegnelse som ble brukt er ''carnifex'', som er [[latin]] og betyr «kjøttmaker». Den er blant annet brukt om skarpretteren i Bodø, som i [[manntallet fra 1701]] er kalt Christopher Carnifex. | ||
==Utbredelse== | ==Utbredelse== | ||
| Linje 17: | Linje 18: | ||
I [[1801]] var det bare syv skarprettere igjen: En for [[Akershus stiftsamt]], en for [[Christiansands stiftsamt]], en for [[Bergenhus stiftsamt]], en for [[Trondhjems stiftsamt]], en for [[Helgeland]], en for [[Lofoten og Vesterålen]] (dekket også [[Senja]] og [[Tromsø]] og en i [[Finmarkens amt]]. Skarpretteren i Akershus, som holdt til i Christiania, var også hærens skarpretter. Marinen hadde ikke noen egen skarpretter. | I [[1801]] var det bare syv skarprettere igjen: En for [[Akershus stiftsamt]], en for [[Christiansands stiftsamt]], en for [[Bergenhus stiftsamt]], en for [[Trondhjems stiftsamt]], en for [[Helgeland]], en for [[Lofoten og Vesterålen]] (dekket også [[Senja]] og [[Tromsø]] og en i [[Finmarkens amt]]. Skarpretteren i Akershus, som holdt til i Christiania, var også hærens skarpretter. Marinen hadde ikke noen egen skarpretter. | ||
I [[1806]] døde skarpretteren i Lofoten og Vesterålen, [[Jens Fredriksen]], og embetet ble inndratt. Skarpretteren for Helgeland fikk ansvar for hele området opp til Finnmark. [[Nils Froholdt]] i | I [[1806]] døde skarpretteren i Lofoten og Vesterålen, [[Jens Fredriksen (skarpretter)|Jens Fredriksen]], og embetet ble inndratt. Skarpretteren for Helgeland fikk ansvar for hele området opp til Finnmark. [[Niels Christian Froholt|Nils Froholdt]] i Kristiansand døde i [[1824]], og selv om embetet ikke ble inndratt ble det heller ikke besatt før etter lang tid. Det samme skjedde da [[Sivert Nielsen]] i Finnmark døde i [[1832]]. | ||
[[19. desember]] [[1837]] ble det gjort en revisjon av skarprettervesenet. Christiansands stiftsamt ble delt mellom Akershus (Telemark og Agder) og Bergenhus (Rogaland). Skarpretteren i Trondheim skulle ta over hele Nord-Norge ved Helgeland-skarpretterens død, og dette skjedde da [[Carl Frederik Wenberg]] gikk bort i [[1845]]. Da [[Guttorm Lædel]] i Christiania døde i [[1846]] tok skarpretteren i Bergenhus over hans oppgaver. [[2. juli]] [[1849]] kuttet man ned til én stilling, etter at [[Lars Hyll]] i Trondheim sa opp sin stilling. [[Samson Isberg]] i Bergenhus tok over som eneste skarpretter i landet. | [[19. desember]] [[1837]] ble det gjort en revisjon av skarprettervesenet. Christiansands stiftsamt ble delt mellom Akershus (Telemark og Agder) og Bergenhus (Rogaland). Skarpretteren i Trondheim skulle ta over hele Nord-Norge ved Helgeland-skarpretterens død, og dette skjedde da [[Carl Frederik Wenberg]] gikk bort i [[1845]]. Da [[Guttorm Lædel]] i Christiania døde i [[1846]] tok skarpretteren i Bergenhus over hans oppgaver. [[2. juli]] [[1849]] kuttet man ned til én stilling, etter at [[Lars Hyll]] i Trondheim sa opp sin stilling. [[Samson Isberg]] i Bergenhus tok over som eneste skarpretter i landet. | ||
Den siste skarpretteren i Norge var [[Theodor Larsen]], som ble tilsatt i [[1868]]. Han gjennomførte de siste fire henrettelsene med øks, den siste av dem i [[1876]]. I [[1902]] ble dødsstraff i fredstid avskaffet. Da det ble gjennomført henrettelser etter provisoriske anordninger etter [[andre verdenskrig]] ble det ikke tilsatt noen skarpretter. | Den siste skarpretteren i Norge var [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]], som ble tilsatt i [[1868]]. Han gjennomførte de siste fire henrettelsene med øks, den siste av dem i [[1876]]. I [[1902]] ble dødsstraff i fredstid avskaffet. Da det ble gjennomført henrettelser etter provisoriske anordninger etter [[andre verdenskrig]] ble det ikke tilsatt noen skarpretter. | ||
==Anseelse og lønn== | ==Anseelse og lønn== | ||
| Linje 33: | Linje 34: | ||
==Oppgaver== | ==Oppgaver== | ||
{{thumb høyre|Skarpretterøks håndamputasjon Forsvarsmuseet.JPG|Øks til amputasjon av hender, utstilt i Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg (2013)}} | |||
Oppgaver en skarpretter var pålagt var: | Oppgaver en skarpretter var pålagt var: | ||
* [[Halshogging]] med øks eller sverd | * [[Halshogging]] med øks eller sverd | ||
* [[Brenning på bål]], særlig i forbindelse med [[hekseprosess]]er | * [[Brenning på bål]], særlig i forbindelse med [[hekseprosess]]er | ||
* [[Hengning]] frem til [[ | * [[Hengning]] frem til [[1815]] | ||
* Drukning, men metoden ble ikke brukt i praksis. Drukning av hekser skjedde ikke som henrettelser, men som «uhell» under forhør. | * Drukning, men metoden ble ikke brukt i praksis. Drukning av hekser skjedde ikke som henrettelser, men som «uhell» under forhør. | ||
* Brenning av bøker og skrifter | * Brenning av bøker og skrifter | ||
* [[Brennemerking]] av tyver | * [[Brennemerking]] av tyver | ||
* Avhugging av hender eller fingre på falsknere og menedere | * Avhugging av hender eller fingre på falsknere og menedere | ||
* [[Tortur| | * [[Tortur|Pinligt forhør]] av mordere og majestetsforbrytere | ||
* [[Radbrekking]], tidlig avskaffet i sivil straffepraksis | * [[Leksikon:radbrekking|Radbrekking]], tidlig avskaffet i sivil straffepraksis | ||
* [[Kakstryking]] og andre kroppslige avstraffelser | * [[Kakstryking]] og andre kroppslige avstraffelser | ||
Militærskarpretteren kunne også være involvert i andre former for avstraffelser, som [[spissrotgang]], men ofte ble dette gjennomført av andre. | Militærskarpretteren kunne også være involvert i andre former for avstraffelser, som [[spissrotgang]], men ofte ble dette gjennomført av andre. | ||
[[Kategori: | ==Litteratur== | ||
[[Kategori: | |||
* [http://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8ddel «Bøddel»] på no.wikipedia.org | |||
* [[Leksikon:Bøddelen|«Bøddelen»]] i ''[[Norsk historisk leksikon]]'' | |||
==Se også== | |||
*[[Dødsstraff]] | |||
{{F1}} | |||
[[Kategori:Yrkesgrupper]] | |||
[[Kategori:Justisvesen]] | |||
{{bm}}{{ikke koord}} | |||