Skarpretter: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Kategori endret.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Leksikon|bøddelen}}
<onlyinclude>{{thumb|Skarpretterutstyr OB.NW4353.jpg|Skarpretterens utstyr inkluderte økser og sverd til halshogging, og jern til brennemerking.|Rune Aakvik (1991)}}
<onlyinclude>En '''[[skarpretter]]''', også kalt '''mestermann''', var en person som fullbyrdet [[dødsstraff|dødsdommer]] og [[fysisk avstraffelse]]. </onlyinclude>
En '''[[skarpretter]]''', også kalt '''mestermann''', var en person som fullbyrdet [[dødsstraff|dødsdommer]] og [[fysisk avstraffelse]]. </onlyinclude>


==Betegnelser==
==Betegnelser==
Linje 18: Linje 18:
I [[1801]] var det bare syv skarprettere igjen: En for [[Akershus stiftsamt]], en for [[Christiansands stiftsamt]], en for [[Bergenhus stiftsamt]], en for [[Trondhjems stiftsamt]], en for [[Helgeland]], en for [[Lofoten og Vesterålen]] (dekket også [[Senja]] og [[Tromsø]] og en i [[Finmarkens amt]]. Skarpretteren i Akershus, som holdt til i Christiania, var også hærens skarpretter. Marinen hadde ikke noen egen skarpretter.
I [[1801]] var det bare syv skarprettere igjen: En for [[Akershus stiftsamt]], en for [[Christiansands stiftsamt]], en for [[Bergenhus stiftsamt]], en for [[Trondhjems stiftsamt]], en for [[Helgeland]], en for [[Lofoten og Vesterålen]] (dekket også [[Senja]] og [[Tromsø]] og en i [[Finmarkens amt]]. Skarpretteren i Akershus, som holdt til i Christiania, var også hærens skarpretter. Marinen hadde ikke noen egen skarpretter.


I [[1806]] døde skarpretteren i Lofoten og Vesterålen, [[Jens Fredriksen (skarpretter)|Jens Fredriksen]], og embetet ble inndratt. Skarpretteren for Helgeland fikk ansvar for hele området opp til Finnmark. [[Nils Froholdt]] i Christiania døde i [[1824]], og selv om embetet ikke ble inndratt ble det heller ikke besatt før etter lang tid. Det samme skjedde da [[Sivert Nielsen]] i Finnmark døde i [[1832]].  
I [[1806]] døde skarpretteren i Lofoten og Vesterålen, [[Jens Fredriksen (skarpretter)|Jens Fredriksen]], og embetet ble inndratt. Skarpretteren for Helgeland fikk ansvar for hele området opp til Finnmark. [[Niels Christian Froholt|Nils Froholdt]] i Kristiansand døde i [[1824]], og selv om embetet ikke ble inndratt ble det heller ikke besatt før etter lang tid. Det samme skjedde da [[Sivert Nielsen]] i Finnmark døde i [[1832]].  


[[19. desember]] [[1837]] ble det gjort en revisjon av skarprettervesenet. Christiansands stiftsamt ble delt mellom Akershus (Telemark og Agder) og Bergenhus (Rogaland). Skarpretteren i Trondheim skulle ta over hele Nord-Norge ved Helgeland-skarpretterens død, og dette skjedde da [[Carl Frederik Wenberg]] gikk bort i [[1845]]. Da [[Guttorm Lædel]] i Christiania døde i [[1846]] tok skarpretteren i Bergenhus over hans oppgaver. [[2. juli]] [[1849]] kuttet man ned til én stilling, etter at [[Lars Hyll]] i Trondheim sa opp sin stilling. [[Samson Isberg]] i Bergenhus tok over som eneste skarpretter i landet.  
[[19. desember]] [[1837]] ble det gjort en revisjon av skarprettervesenet. Christiansands stiftsamt ble delt mellom Akershus (Telemark og Agder) og Bergenhus (Rogaland). Skarpretteren i Trondheim skulle ta over hele Nord-Norge ved Helgeland-skarpretterens død, og dette skjedde da [[Carl Frederik Wenberg]] gikk bort i [[1845]]. Da [[Guttorm Lædel]] i Christiania døde i [[1846]] tok skarpretteren i Bergenhus over hans oppgaver. [[2. juli]] [[1849]] kuttet man ned til én stilling, etter at [[Lars Hyll]] i Trondheim sa opp sin stilling. [[Samson Isberg]] i Bergenhus tok over som eneste skarpretter i landet.  


Den siste skarpretteren i Norge var [[Theodor Larsen]], som ble tilsatt i [[1868]]. Han gjennomførte de siste fire henrettelsene med øks, den siste av dem i [[1876]]. I [[1902]] ble dødsstraff i fredstid avskaffet. Da det ble gjennomført henrettelser etter provisoriske anordninger etter [[andre verdenskrig]] ble det ikke tilsatt noen skarpretter.
Den siste skarpretteren i Norge var [[Theodor Larsen (skarpretter)|Theodor Larsen]], som ble tilsatt i [[1868]]. Han gjennomførte de siste fire henrettelsene med øks, den siste av dem i [[1876]]. I [[1902]] ble dødsstraff i fredstid avskaffet. Da det ble gjennomført henrettelser etter provisoriske anordninger etter [[andre verdenskrig]] ble det ikke tilsatt noen skarpretter.


==Anseelse og lønn==
==Anseelse og lønn==
Linje 34: Linje 34:
==Oppgaver==
==Oppgaver==


{{thumb høyre|Skarpretterøks håndamputasjon Forsvarsmuseet.JPG|Øks til amputasjon av hender, utstilt i Forsvarsmuseet.|Chris Nyborg (2013)}}
Oppgaver en skarpretter var pålagt var:
Oppgaver en skarpretter var pålagt var:


Linje 58: Linje 59:


{{F1}}
{{F1}}
[[Kategori:Skarprettere]]
[[Kategori:Yrkesgrupper]]
[[Kategori:Justisvesen]]
{{bm}}{{ikke koord}}