4 019
redigeringer
→Tiende
Ingen redigeringsforklaring |
(→Tiende) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Boender&Jordeier.jpg|Tidligere tiders skatt ble innkrevd i varer.|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}} | <onlyinclude>{{thumb|Boender&Jordeier.jpg|Tidligere tiders skatt ble innkrevd i varer.|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}} | ||
'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige. | '''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige. | ||
Den eldste skatten i Norge var leidangsskatten som var en lokal skatt som skulle sørge for at man kunne bygge skip og utruste mannskap til strid. Omtrent år 1130 da rikssamlingen endelig var fullført ble denne videreført, men nå som en alminnelig skatt. Den var fortsatt for militære formål, og det var fortsatt variasjon i skattebyrden for hver landsdel. Evneprinsippet ble lagt til grunn og skattene var på et helt greit nivå. | |||
Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude> | Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 8: | ||
==Tiende== | ==Tiende== | ||
Kirken krevde fra [[Sigurd Jorsalfare]]s tid, på begynnelsen av [[1100-tallet]], [[tiende]]. | Kirken krevde fra [[Sigurd Jorsalfare]]s tid, på begynnelsen av [[1100-tallet]], [[tiende]]. Den er kalt den første faste skatten i Norge. Den er av en svært gammel modell som er nevnt i bibelen der kirken skulle ha en tiendedel av all innkomme på gårdene. Oppgjøret skjedde både monetært og i naturalia. Sammenlignet med leidangsskatten var tienden et langt større inngrep i husholdningene. Skatten ble delt likt mellom sognekirken, sognepresten, biskopen og kirkens fattigvesen. Den delen av tienden som gikk til de fattige ble kalt «bondeluten». | ||
Etter [[reformasjonen]] på [[1500-tallet]] ble den regulære tienden avløst av den såkalte [[kongetiende]]n. Kongen fikk da hele skatten og selv kunne fordele denne. Ved forordning av [[1801]] ble kongetienden gjort om til en [[grunnbyrde]] på fast eiendom, som ble utredet in naturalia etter kapiteltakst eller i rene penger. Grunnbyrden ble opphevet først i [[1918]]. | Etter [[reformasjonen]] på [[1500-tallet]] ble den regulære tienden avløst av den såkalte [[kongetiende]]n. Kongen fikk da hele skatten og selv kunne fordele denne. Ved forordning av [[1801]] ble kongetienden gjort om til en [[grunnbyrde]] på fast eiendom, som ble utredet in naturalia etter kapiteltakst eller i rene penger. Grunnbyrden ble opphevet først i [[1918]]. | ||
| Linje 22: | Linje 24: | ||
Noen av de skatter som har blitt krevd inn er: | Noen av de skatter som har blitt krevd inn er: | ||
{|class="wikitable" | {| class="wikitable" | ||
!Skatt | !Skatt | ||
!Beskrivelse | !Beskrivelse | ||