291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
m (f1-merket) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige. | <onlyinclude>{{thumb|Boender&Jordeier.jpg|Tidligere tiders skattebetaling skjedde i varer.|Fra Alois Niederstätter: Das Jahrhundert der Mitte. Österreichische Geschichte 1400 - 1522}} | ||
'''[[Skatt]]''' er en betaling fra innbyggere til staten, og historisk også til kirken. I lokal- og slektshistorisk forskning er skatter interessante særlig fordi de utløste behov for kartlegging av befolkningen og eiendommer. De første omfattende samlinger av personalia og eiendomsforhold som ble samlet i Norge, utenom [[kirkebok|kirkebøker]], er [[manntall]] som ble ført for å få oversikt over de skattepliktige. | |||
Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude> | Historisk har skatteleggingen i stor grad vært knyttet til eiendom, ettersom de fleste levde i naturalhusholdninger og dermed hadde liten eller ingen inntekt som kunne skattlegges. Det er først etter overgang til en omfattende pengeøkonomi at inntektsskatten ble viktigste form for skattlegging. I tillegg til eiendomsskatt som ble utlignet på gårdene var det en rekke særskatter, både årvisse skatter som ble pålagt visse grupper og ekstraordinære skatter som ble innkrevet en eller noen få ganger. De ekstraordinære skattene kom særlig i forbindelse med krigføring, ettersom kongen trengte å fylle statskassen for å betale soldater og kjøpe krigsutstyr.</onlyinclude> | ||