Skaugum: Forskjell mellom sideversjoner

| bilde        = 611. Skaugum, Asker. Kronprinsparets bolig - no-nb digifoto 20150629 00012 bldsa PK21988.jpg

| fylke        = [[Akershus]]

'''[[Skaugum]]''' er gårdsnr. 21 i [[Asker kommune]], med adresse [[Semsveien (Asker)|Semsveien]] 198. Gården er mest kjent som kronprinsresidens, noe den har vært siden daværende kronprins [[Olav V|Olav]] fikk den av [[Fritz Wedel Jarlsberg]] i 1929.  

Opprinnelig navn er ''Skogheimr'', 'skoggården'. Dialektuttalen var /skauåmm/. Over gården førte oldtidsveier både fra fjorden og nordover gjennom [[Vestmarka (Asker)|Vestmarka]] til [[Holsfjorden]] og under åsene mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Lier kommune|Lier]]. Gården lå derfor strategisk til for å bli et sentrum. [[Skogheim herad]] var navnet på den verdslige organisering av bygda i middelalderen og antakelig tidligere. Tre bygdeborger rundt [[Semsvannet (Asker)|Semsvannet]] – [[Skaugumsåsen bygdeborg|Skaugumsåsen]], [[Djupedalsåsen bygdeborg|Djupedalsåsen]] og [[Vindkovan bygdeborg|Vindkovan]] – kan ha sammenheng med denne strategiske posisjonen.

I [[middelalderen]] hadde Skaugum tre bruk, men ble samlet til ett etter [[svartedauden]]. Den var blant de 15 beste gårdene i bygda i 1647. Sorenskriveren [[Morten Lauritsøn Ugla]], senere stifter av [[Bogstad (Oslo)|Bogstadgodset]], bodde på gården og eide 81 %, mens [[Mariakirkens prosti]] hadde 19 %. Deretter var de fleste eiere prester og offiserer inntil bonden Erland Perssøn av Blakstadætt kjøpte gården i 1792.

I 1929 ga eieren [[Fritz Wedel Jarlsberg]] gården som gave til kronprinsparet, og siden har landets kronprinspar eid og bodd på gården i tre generasjoner. Under [[andre verdenskrig|krigen 1940–45]] tok Reichskommissar [[Josef Terboven]] Skaugum som sin residens. Det ble bygd en bunker bak hovedbygningen. Der tok han sitt liv 8. mai 1945.

I 1826 hadde gården 330 dekar innmark, 4 hester, 14 storfe, 14 småfe. 1939: 507 dekar dyrket jord, 5 hester, 42 storfe.

{{thumb|74. Skaugum. Den norske Kronprinsfamilies bolig - no-nb digifoto 20150629 00005 bldsa PK21874.jpg|Hovedbygningen fra 1932, tegna av Arnstein Arneberg.|Ukjent}}

Dagens hovedbygning er den siste av flere bygninger. Da gården i 1870-årene fikk ny eier (Gulbrand Larsen), ble det oppført en hovedbygning i [[sveitserstil]]. Da gården ble solgt igjen 1891, oppførte den nye eieren (Kristofer Nicolaysen) en ny stor trebygning, også den i sveitserstil og med tårn (ark. [[Herman Major Backer]]). I 1909 overtok minister Fritz Wedel Jarlsberg gården; han var bosatt i Paris, og brukte den en periode som feriested. Hovedbygningen ble ombygd og modernisert i klassiserende fransk villastil.  

I 1929 gav Wedel Jarlsberg gården med innbo og besetning som bryllupsgave til kronprinsparet. 20. mai året etter ble den staselige trebygningen totalskadet av brann, man klarte å få reddet ut en god del av innboet og verdisakene. Redningsarbeidet ble ledet av kronprinsen selv. Oppgaven med å tegne en ny kronprinsbolig ble gitt til arkitekt [[Arnstein Arneberg]]. Den nye bygningen ble oppført i mur, lagt i vinkel med en lang hovedfløy mot hagen, begge fløyene har slake valmtak. Stiluttrykket er karakteristisk for mange av Arnebergs store villaer – moderne, men ikke radikalt og funksjonalistisk. I 1932 kunne Kronprins Olav og Kronprinsesse Märtha ta det nye huset i bruk.

Allerede i 1890 og 1891 hadde Skaugum kongelig besøk av dronning Sophie og sønnen prins Carl. Prins Carl var far til Märtha, og da hun giftet seg med sin fetter kronprins Olav i 1929, fikk de som nevnt over Skaugum i gave av eieren, Fritz Wedel Jarlsberg, en gammel venn av kongefamilien.

Kronprins Olav var tidlig en interessert og kyndig tilskuer ved de årlige landsrenn i [[Furubakken (Asker)|Furubakken]] ved [[Hvalstad (Asker)|Hvalstad]]; Furubakken var kanskje den eneste skibakke utenom [[Holmenkollbakken|Holmenkollen]] som hadde egen kongetribune. Kronprins Olav likte også å ta skiturer i Vestmarka. Han gikk som regel i en spesiell løype fra Semsvannet og opp mot Furuholmen – kalt “Dameløypa“ – og hilste vennlig på alle han møtte. Og ned den fryktede [[Hajenskleiva]] sto han uten å skrubbe.

Kronprinsesse Märtha bodde på Skaugum til sin død 1954. I 1957 ble Olav konge, men han fortsatte å bo på Skaugum deler av året selv om han nå hadde offisiell residens på Slottet i Oslo. Først i 1968 flyttet kong Olav fra Skaugum.