Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
kommune, {{bm}}
mIngen redigeringsforklaring |
(kommune, {{bm}}) |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] (2011)}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.|[[Bruker:Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] (2011)}} | ||
'''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude> | '''[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]]''' på [[Skedsmokorset]] i [[Lillestrøm kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i [[1937]] etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]], som var [[Skedsmo kommune|Skedsmos]] prestegård frem til [[1883]]. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. Ved arkeologiske regristreringer på gården i [[2010]] ble det funnet flere rester etter stolper til langhus. Ved radiologiske undersøkelser viste det seg at den eldste datering går tilbake til 150 år f.Kr. Det ble også registrert funn fra vikingtiden. Således kan man med rimelig sikkerhet fastslå at det har vært bosetninger på stedet i over 2000 år.</onlyinclude> | ||
Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen | Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen (Skedsmo)|Skedsmovollen]] gård som ligger like ved kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i [[1924]]. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. | ||
Allerede i [[1930-årene]] begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".'' | Allerede i [[1930-årene]] begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".'' | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
=== Hovedbygningen === | === Hovedbygningen === | ||
Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk. | Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[<onlyinclude></onlyinclude>midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra [[1800-tallet]]. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på [[1970-åra|1970-tallet]]. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk. | ||
Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger. | Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger. | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
=== Husmannsstua === | === Husmannsstua === | ||
”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i [[1976]] og innredet som et småbruk fra tidlig på [[1900-tallet]]. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[ | ”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i [[1976]] og innredet som et småbruk fra tidlig på [[1900-tallet]]. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhamarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca [[1850]] kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte. | ||
=== Grisehuset === | === Grisehuset === | ||
| Linje 66: | Linje 66: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.II''. Oslo 1950-1952. | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie.II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}} | ||
*[http://www.husebyvenner.no/ Huseby Gårds Venner] | *[http://www.husebyvenner.no/ Huseby Gårds Venner] | ||
*Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011. | *Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011. | ||
| Linje 74: | Linje 74: | ||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | [[Kategori:Skedsmokorset]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Friluftsmuseer]] | [[Kategori:Friluftsmuseer]] | ||
[[Kategori:Museer]] | [[Kategori:Museer]] | ||
| Linje 80: | Linje 81: | ||
[[Kategori:Fattighus]] | [[Kategori:Fattighus]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1937]] | [[Kategori:Etableringer i 1937]] | ||
{{bm}} | |||
{{F2}} | {{F2}} | ||