Skedsmo Bygdemuseum Huseby

Skedsmo bygdemuseum Huseby er et historisk museum i Skedsmo kommune som er en del av Akershusmuseet. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården Huseby som var Skedsmos prestegård frem til 1883. Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet og grisehuset, som er originale deler av gården, og drengestua, smia og sagmesterboligen som har blitt flyttet til tomten. Da presten i 1883 flyttet til Skedsmovollen gård ved siden av kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som fattiggård. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil Skedsmo pleiehjem ble bygget i 1924. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. 16. mars 1936 vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".

Drengestua

I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister Roar Hauglid (senere riksantikvar) var strekt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering . Denne møblering er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”. I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev bl.a.: ”Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.” I bygningen finnes nå en rekke gamle bruksgjenstander. Blant annet finnes en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i kirken. Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene.

Hovedbygningen

Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en midtkammerbygning typisk for 1700-1800-talls byggskikk på Romerike. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra 1800-tallet. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på 1970-tallet. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk. Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger. Smia er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i 2011. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo.

Husmannsstua 

”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra Strømmen. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 17- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i Fjellhammarveien, ikke langt fra Strømmen stasjon. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot Sagelva hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, Bråte, Ryen (Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og Stalsberg. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca 1850 kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte. Grisehuset er også en del av bygdemuseet. Det brukes i dag som utstillingslokale. Her holdes årlig forskjellige temautstillinger. Stabburet kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet 1701. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse. Det brukes i dag som lager.

Huseby gårds venner

Huseby gårds venner er et samarbeidsorgan for enkeltpersoner og organisasjoner som gjennom dugnadsinnsats, kulturaktiviteter og på annet vis bidrar til en kvalitativ og kvantitativ heving av aktivitetsnivået på Huseby gård i et konstruktivt samarbeid med Skedsmo kommune og andre interessenter.

Foreningen er også initiativtaker og pådriver i forvaltningen av de museale bygningene på Huseby, Skedsmo Bygdemuseum i samarbeid med Skedsmo kommune og Akershusmuséet.

Temautstillinger, husflidsaktiviteter, hersjing, potetdyrking og salg av lokale produkter er aktiviteter som foreningen står bak. Den arrangerer også ”Lørdags-kafe” hver lørdag slik at alle interesserte kan ”ta en pause” i de fredlige omgivelser på bygdemuseet.

Ustillinger i 2011

Fattiggården Store Huseby

Fattiggårdsutstillingen ble åpnet i 2011, og skildrer gårdens 35 år som fattiggård. Utstillingen er delt inn i tre hoveddeler: styringen av fattiggården, lemmenes liv på gården matregler og kosthold. Sentralt for utstillingen er to oppstilte tablåer med dukker, møbler og gjenstander. De er fargelagt av lydspill der skuespillere gir dukkene stemmer og vekker til live historier fra den gamle fattiggården. I det ene tablået møter vi fattiggårdsbestyrer S. Steffensen som blir grundig utspurt av tilsynskomitemedlem Adolf H. Braanaas angående pengebruken på gården. I det andre diskuterer fattiglemmene «Skinnfell-Maria» og «Vesle Maren» håp og håpløshet for de som bor på gården. Manus til lydspillene er skrevet av Skedsmo-forfatteren Thor Sørheim, og er regissert av skuespiller Joakim Fink Graasvold.

Skedsmokorset fra istiden til i dag

I sesongutstillingen, som har vart i to sesonger på rad på grunn av stor popularitet, skildres Skedsmokorsets historie igjennom tidene fra isen trakk seg tilbake og formet landskapet på og fram til nybebyggelsen springer opp overalt på «Korset». Både Olav den hellige, Karl XII og den gamle pilegrimsveien som går like forbi gården og leder helt fra Gamlebyen i Oslo til Trondheim, er skildret i utstillingen.

Kilder og litteratur

• Haavelmo, Halvor: Skedsmo.
• Linde, Kirsten: 1935 – museets opprinnelse. Notat. 2011.
• Skedsmo Bygdemuseums nettside
• Huseby Gårds Venner