765
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>Skedsmo bygdemuseum Huseby er et [[historisk museum]] i [[Skedsmo kommune]] som er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]] som var Skedsmos prestegård frem til 1883. | <onlyinclude>Skedsmo bygdemuseum Huseby er et [[historisk museum]] i [[Skedsmo kommune]] som er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren Jonathan Larsen. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]] som var Skedsmos prestegård frem til 1883. | ||
Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet og grisehuset, som er originale deler av gården, og drengestua, smia og sagmesterboligen som har blitt flyttet til tomten. </onlyinclude> | Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet og grisehuset, som er originale deler av gården, og drengestua, smia og sagmesterboligen som har blitt flyttet til tomten. </onlyinclude> | ||
Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen gård (Skedsmo)|Skedsmovollen gård]] ved siden av kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i 1924. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. | |||
Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest". | Da presten i 1883 flyttet til [[Skedsmovollen gård (Skedsmo)|Skedsmovollen gård]] ved siden av kirken, ble den gamle prestegården solgt. Skedsmo kommune kjøpte Huseby seks år senere for å bruke den som [[fattiggård]]. Gården ble drevet som vanlig gårdsbruk. Her bodde opptil 50 gamle, uføre og foreldreløse barn inntil [[Skedsmo pleiehjem]] ble bygget i 1924. I årene som fulgte ble storstua i hovedbygningen brukt til møter i herredsstyret, mens gårdsbestyreren bodde i resten av huset. | ||
Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".'' | |||
==Drengestua== | ==Drengestua== | ||
I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var strekt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering . Denne møblering er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”. | I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var strekt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering . Denne møblering er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”. | ||
I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev bl.a.: | |||
I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev bl.a.: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”'' I bygningen finnes nå en rekke gamle bruksgjenstander. Blant annet finnes en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke|kirken]]. | |||
Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene. | Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene. | ||
| Linje 15: | Linje 18: | ||
Smia | Smia | ||
er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i 2011. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo. | er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i 2011. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo. | ||
Husmannsstua | |||
”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 17- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhammarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], Ryen (Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca 1850 kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte. | ”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 17- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhammarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], Ryen (Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca 1850 kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte. | ||
Grisehuset | Grisehuset | ||