Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
formatering, underoverskrifter, noe korr.
(pirk i innledningen) |
(formatering, underoverskrifter, noe korr.) |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".'' | Allerede i 1930-årene begynte man å tenke på museum., og det var Skedsmo kommune ved ordføreren som tok initiativet. [[16. mars]] [[1936]] vedtok herredsstyret enstemmig følgende forslag fra ordfører Jonathan Larsen : "''Det foreslåes at der startes et bygdemuseum for Skedsmo på Huseby gaard, i forbindelse med restaurering av den gamle bygning. Da det er sannsynlig at der endnu finnes adskillig gammelt inventar i Skedsmo; som kan samles og ordnes i huset, vilde det ha stor betydning å få et ordnet museum, da det vil gi folk en sikkerhet for at det blir tatt vare på tingene, når de kommer i kommunens varetekt. Som styre foreslåes formannskapet; som også pålegges å utarbeide regler snarest".'' | ||
==Drengestua== | |||
== Bygninger == | |||
=== Drengestua === | |||
I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var strekt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering . Denne møblering er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”. | I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var strekt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering . Denne møblering er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”. | ||
{{thumb|Skisse Skedsmo museum.jpg|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua}} | {{thumb|Skisse Skedsmo museum.jpg|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua}} | ||
| Linje 14: | Linje 18: | ||
Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene. | Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene. | ||
=== Hovedbygningen === | |||
Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700-1800-talls byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra 1800-tallet. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på 1970-tallet. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk. | Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700-1800-talls byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra 1800-tallet. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på 1970-tallet. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk. | ||
Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger. | Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger. | ||
=== Smia === | |||
er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i 2011. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo. | er flyttet til Huseby i senere tid. Den lå opprinnelig på nordsiden av jordet i krysset mellom Trondheimsveien og Solbergveien, det vil si der Håkensen Maskin holder til i 2011. Smia var et møtested for bøndene som kom for å sko hester og reparere redskap. Her fikk de også høre nytt fra "den store verden" av bøndene som kom med lass fra Oslo. | ||
=== Husmannsstua === | |||
”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 17- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhammarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], | ”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 17- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhammarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca 1850 kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte. | ||
=== Grisehuset === | |||
er også en del av bygdemuseet. Det brukes i dag som utstillingslokale. Her holdes årlig forskjellige temautstillinger. | er også en del av bygdemuseet. Det brukes i dag som utstillingslokale. Her holdes årlig forskjellige temautstillinger. | ||
=== Stabburet === | |||
kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse. Det brukes i dag som lager. | kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse. Det brukes i dag som lager. | ||
| Linje 44: | Linje 48: | ||
== | ==Utsillinger i 2011== | ||
===Fattiggården Store Huseby=== | ===Fattiggården Store Huseby=== | ||
Fattiggårdsutstillingen ble åpnet i 2011, og skildrer gårdens 35 år som fattiggård. Utstillingen er delt inn i tre hoveddeler: styringen av fattiggården, lemmenes liv på gården matregler og kosthold. | Fattiggårdsutstillingen ble åpnet i 2011, og skildrer gårdens 35 år som fattiggård. Utstillingen er delt inn i tre hoveddeler: styringen av fattiggården, lemmenes liv på gården matregler og kosthold. | ||
| Linje 60: | Linje 64: | ||
[[Kategori:Skedsmokorset]] | [[Kategori:Skedsmokorset]] | ||
[[Kategori:Skedsmo kommune]] | [[Kategori:Skedsmo kommune]] | ||
[[Kategori:Kulturhistoriske museer]] | [[Kategori:Kulturhistoriske museer]] | ||
[[Kategori:Museer i Akershus]] | [[Kategori:Museer i Akershus]] | ||
[[Kategori:Prestegarder]] | [[Kategori:Prestegarder]] | ||
[[Kategori:Fattighus]] | [[Kategori:Fattighus]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1937]] | |||