Skedsmo Bygdemuseum Huseby: Forskjell mellom sideversjoner

korr. og F1-merking
(formatering, underoverskrifter, noe korr.)
(korr. og F1-merking)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>[[Skedsmo bygdemuseum Huseby]] i [[Skedsmo kommune]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]], som var Skedsmos prestegård frem til 1883.  
<onlyinclude>[[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] [[Skedsmokorset]] er en del av [[Akershusmuseet]]. Det ble etablert i 1937 etter forslag fra den framsynte ordføreren [[Jonathan Larsen]]. Bygdemuseet er bygget rundt den gamle gården [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby]], som var Skedsmos prestegård frem til 1883.  
Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. </onlyinclude>
Museet består av seks bygninger: hovedbygningen, stabburet, drengestua, og grisehuset, som er originale deler av gården. Smia og sagmesterboligen har blitt flyttet til museet. </onlyinclude>
{{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.}}
{{thumb|Huseby gård.JPG|Hovedbygningen på Huseby gård, drengestua til venstre.}}
Linje 12: Linje 12:
=== Drengestua ===
=== Drengestua ===


I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var strekt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering . Denne møblering er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.
I 1937 ble museet etablert i drengestua. Den unge magister [[Roar Hauglid]] (senere riksantikvar) var sterkt delaktig i innredningen av museet. Han laget blant annet en skisse over hvordan museet burde innredes med en grunnmøblering. Denne møbleringen er i grove trekk beholdt frem til dags dato og viser hvordan man i 1930-årene ønsket på best mulig måte å formidle fortiden. Således kan vi si at det er et ”museum i museet”.
{{thumb|Skisse Skedsmo museum.jpg|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua}}
{{thumb|Skisse Skedsmo museum.jpg|Magister Roar Hauglids skisse over innredningen i drengestua}}
I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda bl.a. en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''   
I drengestuas fire rom finnes en stor samling bruksgjenstander fra bygda, bl.a. en klokke fra 1665 som opprinnelig hang i [[Skedsmo kirke|kirken]]. Gjenstandene ble samlet inn etter et opprop til Skedsmos innbyggere fra ordfører Larsen. Han skrev: ”''Når Skedsmo herred med sine rike historiske tradisjoner hittil ikke har hatt noe bygdemuseum til å ta vare på den gamle arv, er vel adskillig gått tapt. Museumsstyret har dog det håp, at det ennu er endel igjen rundt omkring.”''   


Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene.
Bygningen ble flyttet fra husmannsplassen Bjørklund til Huseby etter at den gamle gikk tapt ved brann i 1830. Bygningen er opprinnelig fra annen halvdel av 1700-tallet. Den betegnes som en god gammel Romeriks-type som var alminnelig i Skedsmo-traktene.
Linje 20: Linje 20:
=== Hovedbygningen ===
=== Hovedbygningen ===


Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700-1800-talls byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra 1800-tallet. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på 1970-tallet. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.
Bygningen er oppført på tuftene etter den gamle som gikk tapt ved brannen i 1830. Dette er en [[midtkammerbygning]] typisk for 1700- og 1800-tallets byggskikk på [[Romerike]]. Den ble restaurert etter krigen. Første etasje i hovedbygningen er innredet som en prestebolig fra 1800-tallet. I spisestuen henger portretter av den siste presten og prestefruen som bodde på gården. Det meste av denne innredningen ble gjort på 1970-tallet. Gjenstandene i denne utstillingen innebefatter antikke møbler, bruksgjenstander og kunstverk.
   
   
Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.
Bygningen leies ut til lokale lag og foreninger. Andre etasje benyttes til temautstillinger.
Linje 30: Linje 30:
=== Husmannsstua ===
=== Husmannsstua ===


”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 17- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhammarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca 1850 kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte.
”Nebben” er opprinnelig en sagmesterbolig fra [[Strømmen]]. Den ble flyttet til museet i 1976 og innredet som et småbruk fra tidlig på 1900-tallet. Her er kjøkken med peis i det ene hjørnet, et kammers og ei stue. Huset er karakteristisk for småkårshus på 1700- og 1800-tallet på Østlandet. Det sto opprinnelig i [[Fjellhammarveien]], ikke langt fra [[Strømmen stasjon]]. Dette stedet er typisk for den gamle bebyggelsen på Strømmen; de små brukene med jorder ut mot [[Sagelva]] hadde tidligere vært husmannsplasser under gårdene i nærheten, [[Bråte (Skedsmo)|Bråte]], [[Ryen (Skedsmo)|Ryen]] og [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]]. Her bodde de som arbeidet på sagene. Om vinteren hadde de plikt til å huse plankekjørerne. Helt fram til ca 1850 kunne det bo 50-60 mennesker i disse små boligene i de 2-3 vintermånedene som plankekjøringa varte.
   
   
=== Grisehuset ===
=== Grisehuset ===
Linje 40: Linje 40:
kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse.  Det brukes i dag som lager.
kan være ca. 300 år gammelt. På en stokk er det inngravert årstallet [[1701]]. Det har stort kornloft, noe som bekrefter gårdens størrelse.  Det brukes i dag som lager.


== Huseby gårds venner==
== Huseby gårds venner ==
Huseby gårds venner er et samarbeidsorgan for enkeltpersoner og organisasjoner som gjennom dugnadsinnsats, kulturaktiviteter og på annet vis bidrar til en kvalitativ og kvantitativ heving av aktivitetsnivået på Huseby gård i et konstruktivt samarbeid med Skedsmo kommune og andre interessenter.
Huseby gårds venner er et samarbeidsorgan for enkeltpersoner og organisasjoner som gjennom dugnadsinnsats, kulturaktiviteter og på annet vis bidrar til en kvalitativ og kvantitativ heving av aktivitetsnivået på Huseby gård i et konstruktivt samarbeid med Skedsmo kommune og andre interessenter.


Foreningen er også initiativtaker og pådriver i forvaltningen av de museale bygningene på Huseby, Skedsmo Bygdemuseum i samarbeid med Skedsmo kommune og Akershusmuséet.
Foreningen er også initiativtaker og pådriver i forvaltningen av de museale bygningene på Huseby, Skedsmo Bygdemuseum i samarbeid med Skedsmo kommune og Akershusmuséet.


Temautstillinger, husflidsaktiviteter, hersjing, potetdyrking og salg av lokale produkter er aktiviteter som foreningen står bak.  Den arrangerer også ”Lørdags-kafe” hver lørdag slik at alle interesserte kan ”ta en pause” i de fredlige omgivelser på bygdemuseet.  
Temautstillinger, husflidsaktiviteter, hesjing, potetdyrking og salg av lokale produkter er aktiviteter som foreningen står bak.  Den arrangerer også ”Lørdags-kafe” hver lørdag slik at alle interesserte kan ”ta en pause” i de fredelige omgivelser på bygdemuseet.  
==Utsillinger i 2011==
==Utsillinger i 2011==
===Fattiggården Store Huseby===  
===Fattiggården Store Huseby===  
Linje 69: Linje 68:
[[Kategori:Fattighus]]
[[Kategori:Fattighus]]
[[Kategori:Etableringer i 1937]]
[[Kategori:Etableringer i 1937]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer