Skedsmo kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «Kategori:Kirker» til «»)
 
(42 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke i 2008.|Stig Ervland}}
{{Infoboks kirke
''' Skedsmo kirke''' ble bygget omkring 1200, og viet til [[Olav den hellige]]. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være [[langskipskirke]] til å bli [[korskirke]]. Den gamle kirken er omtalt i [[Biskop Eysteins jordebok]] og i [[Diplomatarium Norvegicum]] 15. oktober 1325.
| bgfarge      =
| navn          = Skedsmo kirke
| bilde        = Skedsmo kirke.jpg
| bildetekst    = {{byline|Stig Ervland|2008}}
| sted          = Skedsmokorset
| byggeår      = Omkring 1200
| endringer    = 1858 til 1864
| viet til      = [[Olav den hellige]]
| kirkegård    = Ja
| periode      =
| arkitekt      = 
| teknikk      =
| materiale    = Naturstein
| mål          =
| tårn          =
| støpul        =
| takrytter    =
| portal        =
| kor          =
| skip          =
| prekestol    =
| døpefont      =
| alter        =
| sitteplasser  = 650
| diverse      =
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke i 2008.|Stig Ervland}}</includeonly>
'''[[Skedsmo kirke]]''' ble bygget omkring 1200, og viet til [[Olav den hellige]]. Den ble ombygget i årene fra 1858 til 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være [[langkirke]] til å bli [[korskirke]]. Den gamle kirken er omtalt i [[Biskop Eysteins jordebok]] og i [[Diplomatarium Norvegicum]] 15. oktober 1325.


Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i [[Skedsmo kommune]]. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen.  Beliggenheten er nok ikke tilfeldig.  Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted.  Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860, ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved [[Nitja]] [[(Nitelva)]] i 1022. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted.  Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.
Den eldste delen av kirken er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i [[Skedsmo kommune]]. Kirken ligger vakkert til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen.  Beliggenheten er nok ikke tilfeldig.  Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted.  Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860 ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved [[Nitelva|Nitja]] i [[1022]]. Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offerstedene ble revet, og kirker ble bygget på samme sted.  Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.</onlyinclude>
 
Kirken er soknekirke for Skedsmo sokn, og var tidligere hovedkirke i [[Skedsmo prestegjeld]].
 
I 1814 var Skedsmo kirke [[valgkirke]] for prestegjeldet.


==Den første steinkirken==
==Den første steinkirken==
[[Fil:A Skedsmo kapell 2006-05-07 005.JPG|thumb|Kapellet ved kirken.{{byline|Siri Johannessen (2006)}}]]
[[Fil:A Skedsmo kapell 2006-05-07 005.JPG|thumb|Kapellet ved kirken.{{byline|Siri Johannessen (2006)}}]]
Det foreligger ingen skriftlige kilder som kan fortelle nøyaktig når steinkirken ble oppført.  Dog vet vi at de fleste steinkirker fra middelalderen er bygget i tiden mellom år 1150 og 1250.  Med bakgrunn i måten steinene er anvendt på under byggingen, ser det ut til at kirken er bygget før år 1200.  Således er året 1180 antatt som en mulig datering av krikens opprinnelse. Den var gjennom middelalderen sognekirke for den del av bygda som ble kalt [[Gjoleid]], området mellom de to elvene Nitja og [[Leira]].
Det foreligger ingen skriftlige kilder som kan fortelle nøyaktig når steinkirken ble oppført.  Dog vet vi at de fleste steinkirker fra middelalderen er bygget i tiden mellom år 1150 og 1250.  Med bakgrunn i måten steinene er anvendt på under byggingen, ser det ut til at kirken er bygget før år 1200.  Således er året 1180 antatt som en mulig datering av krikens opprinnelse. Den var gjennom middelalderen sognekirke for den del av bygda som ble kalt [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]], området mellom de to elvene [[Nitelva]] og [[Leira (elv)|Leira]].


Den opprinnelige kirken hadde et rektangulært skip, 13,7 m langt og ca. 11 m bredt, og et kor som var 5 m langt og 6,5 m bredt. Veggenes tykkelse varierte mellom 1,3 og 1,4 m.  Sydveggen hadde inngangsportal og to vinduer. Nordveggen hadde ikke vinduer.  På kirker fra denne tiden var det vanlig at portaler og vinduer var utført i romansk stil. Middelalderkirker hadde som regel frittstående klokketårn ved siden av kirken.
Den opprinnelige kirken hadde et rektangulært skip, 13,7 m langt og ca. 11 m bredt, og et kor som var 5 m langt og 6,5 m bredt. Veggenes tykkelse varierte mellom 1,3 og 1,4 m.  Sydveggen hadde inngangsportal og to vinduer. Nordveggen hadde ikke vinduer.  På kirker fra denne tiden var det vanlig at portaler og vinduer var utført i romansk stil. Middelalderkirker hadde som regel frittstående klokketårn ved siden av kirken.
Linje 14: Linje 45:


==Private eiere==
==Private eiere==
Som følge av den store nordiske krig fra 1700-1721 ble mye krongods solgt.  Således ble Skedsmo kirke solgt på auksjon den 16. august i 1723 for 3300 riksdaler til Mogens Lauritsen.
Som følge av [[Store nordiske krig]] fra 1700-1721 ble mye krongods solgt.  Således ble Skedsmo kirke solgt på auksjon den 16. august i 1723 for 3300 riksdaler til Mogens Lauritsen.
Kirken skiftet eier flere ganger, og i 1835 havnet den i rittmester Johan Schiørns eie. I 1856 tilbød han å selge kirken til Skedsmo kommunen for 3000 spesidaler. Dette ble vurder til å være et særdeles godt tilbud, og kommunen ble eier av kirken.
Kirken skiftet eier flere ganger, og i 1835 havnet den i rittmester Johan Schiørns eie. I 1856 tilbød han å selge kirken til Skedsmo kommunen for 3000 spesidaler. Dette ble vurder til å være et særdeles godt tilbud, og kommunen ble eier av kirken.
[[Fil:A Skedsmo kirke Skipet mot alteret (hoyre) 2006-05-04 003 a.JPG|thumb|320px|Kirkeskipet mot alteret {{byline|Siri Johannessen (2006)}}]]
[[Fil:A Skedsmo kirke Skipet mot alteret (hoyre) 2006-05-04 003 a.JPG|thumb|320px|Kirkeskipet mot alteret {{byline|Siri Johannessen (2006)}}]]


==Den store ombyggingen==
==Den store ombyggingen==
Etter at det på 1850-tallet kom påbud om at alle kirker skulle ha plass til 60 % av menigheten, ga kommunen arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og[[ Wilhelm von Hanno]] oppdrag å levere utkast til utbygging og restaurering av kirken.  Koret, gravkapellet, tårnet og våpenhuset ble revet. Hovedinngangen ble lagt i tårnfoten mot vest, og vinduene ble laget mye større og tilbakeført til romansk stil.  Kirken var tidligere en langskipskirke, men ble nå en korskirke.  Koret ble utvidet, og et prestesakristi ble oppført på sydsiden.  Dåpssakristiet på nordsiden ble bygget i 1921.  Den store ombyggingen som pågikk fra 1858 til 1864, førte til at vi fikk den vakre store kirken vi har i dag med plass til 750 besøkende.  Under restaureringen fungerte [[Steen skole|Sten gamle skole]] som kirke, og et klokketårn ble reist foran skolen.
Etter at det på 1850-tallet kom påbud om at alle kirker skulle ha plass til 60 % av menigheten, ga kommunen arkitektene [[Heinrich Ernst Schirmer]] og [[ Wilhelm von Hanno]] oppdrag å levere utkast til utbygging og restaurering av kirken.  Koret, gravkapellet, tårnet og våpenhuset ble revet. Hovedinngangen ble lagt i tårnfoten mot vest, og vinduene ble laget mye større og tilbakeført til romansk stil.  Kirken var tidligere en langskipskirke, men ble nå en korskirke.  Koret ble utvidet, og et prestesakristi ble oppført på sydsiden.  Dåpssakristiet på nordsiden ble bygget i 1921.  Den store ombyggingen som pågikk fra 1858 til 1864, førte til at vi fikk den vakre store kirken vi har i dag med plass til 750 besøkende.  Under restaureringen fungerte [[Steen skole|Sten gamle skole]] som kirke, og et klokketårn ble reist foran skolen.


==Døpefonten==
==Døpefonten==
Linje 27: Linje 58:
==Altertavla==
==Altertavla==
Altertavla fra 1693 er i furu og bjerk, og er utført av [[Christopher Ridder]] som drev treskjærerverksted i Christiania på slutten av 1600 – tallet.  Barokken preger tavla med sine svulmende former med ornamentikk, sidevinger og bekroning på toppen. Motivene er hentet fra Jesu lidelseshistorie og den oppstandne Kristus.
Altertavla fra 1693 er i furu og bjerk, og er utført av [[Christopher Ridder]] som drev treskjærerverksted i Christiania på slutten av 1600 – tallet.  Barokken preger tavla med sine svulmende former med ornamentikk, sidevinger og bekroning på toppen. Motivene er hentet fra Jesu lidelseshistorie og den oppstandne Kristus.
 
{{thumb|Skedsmo valgkirke plakett.jpg|Blå plakett på Skedsmo kirke som markerer at den var en av valgkirkene i [[1814]]. Plakettene ble satt opp i samarbeid mellom [[Riksarkivet]] og [[Riksantikvaren]]|Steinar Bunæs.}}
==Prekestolen==
==Prekestolen==
Prekestolen fra 1578 har renessansens preg med rene linjer og enkle former.  I motsetning til altertavla har prekestolen dekorasjoner preget av folkekunst både i motiv og farger.  I de fem feltene er det malte roser og drakeskikkelser.  Navnene Knud Hansen og Rasmus Hansen er tydelig malt på prekestolen.  Om de har laget den eller gitt den til kirken, er usikkert.  Prekestolen i Skedsmo kirke skal være en av de eldste som fortsatt er i bruk her i landet, og over 30 biskoper skal ha talt fra den.
Prekestolen fra 1578 har renessansens preg med rene linjer og enkle former.  I motsetning til altertavla har prekestolen dekorasjoner preget av folkekunst både i motiv og farger.  I de fem feltene er det malte roser og drakeskikkelser.  Navnene Knud Hansen og Rasmus Hansen er tydelig malt på prekestolen.  Om de har laget den eller gitt den til kirken, er usikkert.  Prekestolen i Skedsmo kirke skal være en av de eldste som fortsatt er i bruk her i landet, og over 30 biskoper skal ha talt fra den.


==Glassmaleriene==
==Glassmaleriene==
Enhver som kommer inn i kirken, blir betatt av de flotte glassmaleriene på hver side av alteret. Motivene er tegnet av maleren [[Borgar Hauglid]], og selve glassarbeidet er utført av glassmester G.A. Larsen i 1923.  Vinduet til venstre er dominert av blått og har bilder fra Jesu liv.  Bildet til høyre domineres av rødt og viser scener fra Jesu virksomhet. Rødfargen følger opp fargen i altertavla og prekestolen. Det blå finner vi igjen på bjelkene i taket. Fargene er nøye gjennomtenkt, er anvendt som i et maleri og gir en harmonisk helhet.
Enhver som kommer inn i kirken, blir betatt av de flotte glassmaleriene på hver side av alteret. Motivene er tegnet av maleren [[Borgar Hauglid]], og selve glassarbeidet er utført av glassmester [[Gustav Adolf Larsen (1866–1951)|G.A. Larsen]] i 1923.  Vinduet til venstre er dominert av blått og har bilder fra Jesu liv.  Bildet til høyre domineres av rødt og viser scener fra Jesu virksomhet. Rødfargen følger opp fargen i altertavla og prekestolen. Det blå finner vi igjen på bjelkene i taket. Fargene er nøye gjennomtenkt, er anvendt som i et maleri og gir en harmonisk helhet.


==Lysekronene==
==Lysekronene==
Linje 47: Linje 78:


==Orgler==
==Orgler==
Kirken fikk sitt første orgel i 1787. Dette ble senere overført til [[Lørenskog kirke]] som var annekskirke i Skedsmo. Kirken ble av fogd Pind og hustru forært nytt orgel bygget av A. Eriksen i 1866. Dette orgelet står nå i kapellet. Dagens kirkeorgel er bygget av J.H. Jørgensen i 1911. Det har 17 stemmer og tre felter med synlige piper.
Kirken fikk sitt første orgel i [[1787]]. Dette ble senere overført til [[Lørenskog kirke]] som var [[annekskirke]] i Skedsmo. Kirken ble av [[fogd]] Pind og hustru forært nytt orgel bygget av Eriksen i [[1866]]. Deler av dette ble senere overført til gravkapellet og var i bruk der noen år. I 1911 fikk kirken så et nytt orgel med 17 stemmer, bygget av J. H. Jørgensen.  Dette orglet var i bruk fram til 1983 da kirken igjen fikk nytt orgel med 20 stemmer bygget av Carsten Lund, Aabenraa i [[Danmark]]. Samtidig ble galleriet ombygget (og betydelig forminsket). I gravkapellet var et lite orgelpositiv i bruk fra midten av 1960-tallet, men ble erstattet av et digitalt orgel i 2017. I 2012 ble det innkjøpt fra Holland et mindre kor-orgel som ble plassert i kirkens kor. Dette er antakelig bygget til et privat kapell i [[England]] rundt 1840, orgelbygger er ukjent. Det har 5 stemmer og kan håndpumpes i tillegg til en elektrisk orgelmotor.


== Klokker ==
== Klokker ==
Linje 58: Linje 89:
!Sogneprester i Skedsmo kirke
!Sogneprester i Skedsmo kirke
!Tidspunkt
!Tidspunkt
!Bilde
|-
|-
|Sira Gudmund
|Sira Gudmund
|1325
|1325
|
|-
|-
|Sira Anund
|Sira Anund
|1462
|1462
|
|-
|-
|Sira Jens
|Sira Jens
|1511
|1511
|
|-
|-
|Laurens Anderssøn
|Laurens Anderssøn
|1545
|1545
|
|-
|-
|Kristen Jenssøn
|Kristen Jenssøn
|1575
|1575
|
|-
|-
|Maurits Viffertssøn
|Maurits Viffertssøn
|1594
|1594
|
|-
|-
|Jakob Jørgenssøn Gretz
|Jakob Jørgenssøn Gretz
|1624-1650
|1624-1650
|
|-
|-
|Jens Mauritzen
|Jens Mauritzen
|1650
|1650
|
|-
|-
|Henrik Henriksen Dringelberg
|Henrik Henriksen Dringelberg
|1650-1653
|1650-1653
|
|-
|-
|Lauritz Paulssøn
|Lauritz Paulssøn
|1653-1654
|1653-1654
|
|-
|-
|Bastian Claussøn Stabel
|Bastian Claussøn Stabel
|1656-1668
|1656-1679
|
|-
|-
|Jens Holm
|Jens Holm
|1679-1699
|1679-1699
|
|-
|-
|Hans Arntzen
|Hans Arntzen
|1699-1712
|1699-1712
|
|-
|-
|Michael Mathiesen
|Michael Mathiesen
|1712-1730
|1712-1730
|
|-
|-
|Anders Søfresen Mørck
|[[Anders Mørch]]
|1730-1755
|1730-1755
|
|-
|-
|Jens Kristian Mørch
|Jens Kristian Mørch
|1755-1771
|1755-1771
|
|-
|-
|Niels Høegh
|Niels Høegh
|1722-1806
|1772-1806
|
|-
|-
|Carl Hanssen
|Carl Hanssen
|1806-1826
|1806-1826
|
|-
|-
|Ole Bech Moss
|Ole Bech Moss
|1826-1835
|1826-1835
|
|-
|-
|Lars Peter Petersen
|[[Lars Peter Petersen]]
|1836-1849
|1836-1849
|[[Fil:Lars Petersen.jpg|100px]]
|-
|-
|Frederik Ingier
|[[Frederik Ingier]]
|1849-1882
|1849-1882
|[[Fil: Fredrik Ingier.jpg|100px]]
|-
|-
|[[Otto Ottesen]]
|[[Otto Ottesen]]
|1882-1907
|1882-1907
|[[Fil:Otto Ottesen.jpg|100px]]
|-
|-
|Ole Kristian Grimnes
|[[Ole Kristian Grimnes (1849-1932)|Ole Kristian Grimnes]]
|1908-1919
|1908-1919
|[[Fil: Ole Kristian Grimnes.jpg|100px]]
|-
|-
|Lauritz Larsen
|Lauritz Larsen
|1920-1927
|1920-1927
|[[Fil: Lauritz Larsen.jpg|100px]]
|-
|-
|Arne Scheie
|Arne Scheie
|1929-1938
|1929-1938
|[[Fil: Arne Scheie.jpg|100px]]
|-
|-
|Peder Bjerkeseth
|[[Peder Bjerkeseth]]
|1939-1947
|1939-1947
|[[Fil: Peder Bjerkeseth.jpg|100px]]
|-
|-
|Sverre Kristiansen
|Sverre Kristiansen
|1948-1968
|1948-1968
|
|-
|-
|Einar Lyngar
|Einar Lyngar
|1969-1978
|1969-1978
|
|-
|-
|Ivar Eide
|Ivar Eide (prost)
|1978-1990
|1978-1990
|
|-
|-
|Arne Sand (prost)
|Arne Sand (prost)
|1990-2010
|1990-2010
|
|-
|-
|Hanne Gunntveit Sinkerud
|Hanne Gunntveit Sinkerud
|2001-
|2001-
|
|-
|-
|Torstein Lalim (prost)
|Torstein Lalim (prost)
|2011-
|2011-
|
|-
|-
|}
|}
== Omgivelsene rundt Skedsmo kirke ==
Rett sør for kirken ligger prestegården hvor i dag prosten i [[Nedre Romerike prosti]] holder til. En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag [[Romerike Historielag]]. [[Skedsmo historielag]] har kontor i annen etasje i samme hus. Området er nærmere beskrevet under [[Skedsmokorset]].


==Kilder og litteratur==
==Kilder og litteratur==
*Christie, Håkon og Sigrid: ''Norges kirker Akershus 2''. Oslo 1969.
*Christie, Håkon og Sigrid: ''Norges kirker Akershus 1''. Oslo 1969. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008052204068}}.
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie, I''. Oslo 1929.
*{{Skedsmo bygdebok 1}}
*[http://www.norgeskirker.no/wiki/Skedsmo_kirke «Skedsmo kirke» på ''Norges kirker''] (besøkt 24. januar 2013)
*[http://www.norgeskirker.no/wiki/Skedsmo_kirke «Skedsmo kirke» på ''Norges kirker''] (besøkt 24. januar 2013)
*Skedsmo menighet: ''Skedsmo kirke 800 år''. Jubileumshefte 1979.
*Skedsmo menighet: ''Skedsmo kirke 800 år''. Jubileumshefte 1979.


[[Kategori:Kirker]]
{{artikkelkoord|59.993722|N|11.044899|Ø}}
[[Kategori:Skedsmo kommune]]
 
[[Kategori:Valgkirkene]]
[[Kategori:Middelalderkirker]]
[[Kategori:Steinkirker]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Skedsmo]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
[[Kategori:Skedsmokorset]]
{{F2}}

Navigasjonsmeny