Skedsmo kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Den eldste delen av kirke er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i [[Skedsmo kommune]]. Kirken ligger vakker til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen.  Beliggenheten er nok ikke tilfeldig.  Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted.  Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860, ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved [[Nitelva|Nitja]] i 1022.  Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offersteder ble revet og kirker ble bygget på samme sted.  Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.

Den opprinnelige kirken hadde et rektangulært skip, 13,7 m langt og ca. 11 m bredt, og et kor 5 m langt og 6,5 m bredt. Veggenes tykkelse varierte mellom 1,3 og 1,4 m.  Sydveggen hadde inngangsportal og to vinduer. Nordveggen hadde ikke vinduer.  På kirker fra denne tid var det vanlig at portaler og vinduer var utført i romansk stil. Middelalderkirker hadde som regel frittstående klokketårn ved siden av kirken.

Som følge av den store nordiske krig fra 1700-1721, ble mye krongods solgt.  Således ble Skedsmo kirke solgt på auksjon den 16. august i 1723 for 3300 riksdaler til Mogens Lauritsen.

Kirken skiftet eier flere ganger og i 1835 havnet den i rittmester Johan Schiørns eie.  I 1856 tilbød han å selge kirken til Skedsmo kommunen for 3000 spesidaler.  Dette ble vurder til å være et særdeles godt tilbud, og kommunen ble eier av kirken.

Av inventaret i kirken er døpefonten utvilsomt eldst.  Den er tidfestet til ca. år 1200 og er således like gammel som kirken. Den er hugget i kleberstein fra [[Borg i Østfold]] og består av to deler, selv kummen og sokkelen den står på. I tidligere tider dukket man hele barnet under vann i dåpen, men når man senere gikk over til å øse vann på hodet, ble et fat plassert over den dype kummen.  Messingfatet som i dag brukes, ble gitt til kirken i 1670 av skipsreder Arnt Torstensen fra [[Christiania]].  Han var svigerfar til sogneprest Bastian C. Stabell som er opphavet til navnet på dagens Prost Stabells vei på Holt/Vestvollen.  

Enhver som kommer inn i kirken, blir betatt av de flotte glassmaleriene på hver side av alteret. Motivene er tegnet av maleren [[Borgar Hauglid]], og selve glassarbeidet er utført av glassmester G.A. Larsen i 1923.  Vinduet til venstre er dominert av blått og har bilder fra Jesu liv.  Bildet til høyre domineres av rødt og viser sener fra Jesu virksomhet. Rødfargen følger opp fargen i altertavla og prekestolen. Det blå finner vi igjen på bjelkene i taket. Fargene er nøye gjennomtenkt og anvendt som i et maleri og gir en harmonisk helhet.

Alteret har to store, vakre lysestaker med inskripsjon: ”Sonne Solberg 1613”, og to mindre staker som har tilhørt de siste private eiere av kirken, familien Schiørn på Tomt. I koret står en glassmonter som inneholder tre gamle bibler, gitt av den kjente presten Sofus Thormodsæther som virket i Skedsmo fra 1908 til 1924. I våpenhuset står to meget gamle gjenstander, en klokke og et gammelt smijernskors. Klokken er av sakkyndige tidfestet til 11-1200-tallet og har inskripsjonen ”STEPHANUS ME FECIT” som betyr Stephanus gjorde meg. Smijernskorset fra 1661 er et fint kunstverk med mange små ornamenter.  Det har tidligere stått på kirkegården ved [[Gudleiv Asakar Kirkja|Asak-kirken]] som ble lagt i ruin omkring år 1600.  

På Oldsaksamlingen ved [[Kulturhistorisk museum]] blir det oppbevar en treskulptur fra middelalderen av [[St. Olav]].  Den sto i Skedsmo kirke frem til ombygningen rundt 1860.  Skulpturen er 161 cm høy og viser St. Olav sittende på en tronstol med ei bok i hånda. På [[Kunstindustrimuseet]] henger en minnetavle over fogd Claus Bastiansen og hans hustru Margarethe Olufsdatter, datert 1648. Tavlen er utført i barokk stil er et portrett av fogdens og hans familie.  På [[Norsk Folkemuseum]] finnes et maleri av presten Niels Høeg som virket i Skedsmo fra 1771 til 1806.

Kirken fikk sitt første orgel i 1787.  Dette ble senere overført til [[Lørenskog kirke]] som var annekskirke i Skedsmo. Kirken ble av fogd Pind og hustru forærte nytt orgel bygget av A. Eriksen i 1866.  Dette orgelet står nå i kapellet.  Dagens kirkeorgel er bygget av J.H. Jørgensen i 1911.  Det har 17 stemmer og tre felter med synlige piper.

==Kilde==

*Halvor Haavelmo: ''Skedsmo. Bygdens historie, I''. Oslo 1929.