Skedsmo kirke: Forskjell mellom sideversjoner

''' Skedsmo kirke''' ble bygget omkring 1200, og viet til [[Olav den Hellige]]. Den ble ombygget i årene 1858 og 1864. Endringene ble såpass omfattende at den gikk over fra å være [[langskipskirke]] til å bli [[korskirke]]. Den gamle kirken er omtalt i [[biskop Eysteins jordebok]] og i [[Diplomaticum Norvegicum]] 15. oktober 1325.

Den eldste delen av kirke er utvilsomt det eldste nåværende byggverk i [[Skedsmo kommune]]. Kirken ligger vakker til med fritt utsyn til alle himmelretninger, og kan sees fra store deler av kommunen.  Beliggenheten er nok ikke tilfeldig.  Det er funnet spor som kan tyde på at det før steinkirken ble bygget, har stått en trekirke på samme sted.  Under restaureringen av Skedsmo kirke i årene rundt 1860, ble det nemlig funnet rester av en gammel trekirke. Denne trekirken var antagelig bygget av kong Olav etter slaget ved[[ Nitja]] i 1022.  Ved innføringen av kristendommen i Norge var det vanlig at de hedenske offersteder ble revet og kirker ble bygget på samme sted.  Alle oldtidsfunn i området tyder på at det i hedensk tid var et offersted der kirken ligger.

Den opprinnelige kirken hadde et rektangulært skip, 13,7 m langt og ca. 11 m bredt og et kor 5 m langt og 6,5 m bredt. Veggenes tykkelse varierte mellom 1,3 og 1,4 m.  Sydveggen hadde inngangsportal og to vinduer. Nordveggen hadde ikke vinduer.  På kirker fra denne tid var det vanlig at portaler og vinduer var utført i romansk stil. Middelalderkirker hadde som regel frittstående klokketårn ved siden av kirken.

Skedsmo middelalderkirke var stor i forhold til innbyggertallet i bygda på den tid den ble bygget.  Behovet for større kirke meldte seg først på 1600 tallet.  I 1629 fikk kirken tårn, og tårnfoten ble innredet med stoler for menigheten.  Foran inngangen ved tårnfoten ble et våpenhus reist i 1665. Våpenhusets møne var utsmykket med et spir med kule og kors. Oberst Brockdorff på[[ Asak]] bygget i 1673 sitt private gravkapell inntil kirkens østmur.  Materialet til kapellet hentet han fra ruinen etter steinkirken på Asak.

Etter at det på 1850 tallet kom påbud om at alle kirker skulle ha plass til 60 % av menigheten, ga kommunen arkitektene [[Heinrich Schirmer]] og[[ A.F. W von Hanno]] oppdrag å levere utkast til utbygging og restaurering av kirken.  Koret, gravkapellet, tårnet og våpenhuset ble revet.  Hovedinngangen ble lagt i tårnfoten mot vest, og vinduene ble laget mye større og tilbakeført til romansk stil.  Kirken var tidligere en langskipskirke, men ble nå en korskirke.  Koret ble utvidet og et prestesakristi ble oppført på sydsiden.  Dåpssakristiet på nordsiden ble bygget i 1921.  Den store ombygging som pågikk fra 1858 til 1864, førte til at vi fikk den vakre store kirken vi har i dag med plass til 750 besøkende.  Under restaureringen fungerte Sten gamle skole som kirke, og et klokketårn ble reist foran skolen.

Alteret har to store, vakre lysestaker med inskripsjon: ”Sonne Solberg 1613”, og to mindre staker som har tilhørt de siste private eiere av kirken, familien Schiørn på Tomt. I koret står en glassmonter som inneholder tre gamle bibler, gitt av den kjente presten Sofus Thormodsæther som virket i Skedsmo fra 1908 til 1924. I våpenhuset står to meget gamle gjenstander, en klokke og et gammelt smijernskors. Klokken er av sakkyndige tidfestet til 11-1200-tallet og har inskripsjonen ”STEPHANUS ME FECIT” som betyr Stephanus gjorde meg. Smijernskorset fra 1661 er et fint kunstverk med mange små ornamenter.  Det har tidligere stått på kirkegården ved [[Gudleiv Asakar kirken]] som ble lagt i ruin omkring år 1600.  

På [[Universitetets oldsakssamling]] blir det oppbevar en treskulptur fra middelalderen av [[St. Olav]].  Den sto i Skedsmo kirke frem til ombygningen rundt 1860.  Skulpturen er 161 cm høy og viser St. Olav sittende på en tronstol med ei bok i hånda. På [[Kunstindustrimuseet]] henger en minnetavle over fogd Claus Bastiansen og hans hustru Margarethe Olufsdatter, datert 1648.  Tavlen er utført i barokk stil er et portrett av fogdens og hans familie.  På [[Norsk folkemuseum]] finnes et maleri av presten Niels Høeg som virket i Skedsmo fra 1771 til 1806.

*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie, I''. Oslo 1929.