Skibladner: Forskjell mellom sideversjoner

Opprinnelig hadde Mjøsas hvite svane mørk grønt skrog og rosa overbygning. Den hadde to skorsteiner, og bare en salong akterut. En annen åpenbar forskjell fra dagens Skibladner, er at man på 1850-tallet ville ha opplevd et sterkt klasseskille mellom forskipet og akterskipet. Akslingen som drev skovlehjulene markerte grensa mellom 1. klasse og 2. klasse. På 1. klasse var det vannklosett for damene og møbler i blankpolert mahogny. På 2. klasse var det langt enklere kår. De fleste måtte tilbringe båtturen på trebenker sammen med lastegodset.  

Skibladner gjennomgikk en modernisering i 1888. Den fikk ny, mer kulleffektiv maskin, nye skovlehjul og et forlenget salonogtak, som ga bedre plass. Ombyggingen ga dermed økt fart, billigere drift og større plass om bord.  

Åpningen av Gjøvikbanen og jernbanen fra Eidsvoll til Hamar førte med seg store endringer for storbåttrafikken på Mjøsa. Både ombyggingen i 1888 og oppkjøpet av "Kong Oscar" i 1905 tydet på at Oplandske skibsselskap var forberedt på endringen. Jernbanen tok over for mesteparten av Skibladners gjennomgangstrafikk, men Skibladner beholdt lokalbåtfunksjonen og gikk etter hvert inn i rollen som hurtigbåt for turister.  

Skibladner har vært gjennom to havarier. Det første var 5. mars 1937, da Skibladner sank i vinteropplag i Minnevika på grunn av for mye snø på dekket. Den andre gangen var i 1967, også da i vinteropplag i Minnevika. Både privatpersoner og bedrifter deltok i den økonomiske dugnaden som krevdes for å restaurere Skibladner.