Skribenter
87 027
redigeringer
→By i vekst
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (8 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | <onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | {{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | ||
{{thumb|Skien kart fra Norgeskart.jpg|Kart over Skien og omegn.|Norgeskart|2020 | {{thumb|Skien kart fra Norgeskart.jpg|Kart over Skien og omegn.|Norgeskart|2020}} | ||
<onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Vestfold og Telemark fylke]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Vestfold og Telemark fylke]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | ||
__NOTOC__ | __NOTOC__ | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
<onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | <onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | ||
På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | ||
På [[Klosterskogen]] ved [[Klosterskogen travbane|travbanen]], rundt tre kilometer utenfor byens sentrum ligger [[Skien fritidspark]] med over 100 ansatte, og er kommunens anlegg for folkehelse og aktivitet, offifielt åpnet i 2008. Parken har badeanlegg, [[Skienshallen]], [[Skien isstadion]], [[Skien ishall]], lysløyper, klatrepark, turløyper, samt [[Hjalmar Johansen videregående skole]] og har overnattingsmuligheter med hotell, vandrerhjem og bobilparkering. | |||
==Bybranner== | ==Bybranner== | ||
| Linje 26: | Linje 28: | ||
* [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | * [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | ||
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 | Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 satte tjenestepiken [[Kristine Smith (1751–1781)|Kristine Smith]] fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på [[Blekebakken]] i 1781. | ||
==Galleri== | ==Galleri== | ||
| Linje 51: | Linje 53: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | {{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | ||
{{bm}} | |||