Skribenter
87 027
redigeringer
m (+ kilder) |
|||
(26 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Skien''' er en by i [[Telemark]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet. | <onlyinclude>{{thumb|7095. Skien.jpg|Skien ca. 1900}}</onlyinclude> | ||
{{thumb|Kart Skien Refsdal 1924.jpg|Ivar Refsdals kart over Skien fra 1924.}} | |||
{{thumb|Skien kart fra Norgeskart.jpg|Kart over Skien og omegn.|Norgeskart|2020}} | |||
<onlyinclude>'''[[Skien]]''' er en by i [[Vestfold og Telemark fylke]]. Den er administrasjonssenter i [[Skien kommune]], som også omfatter områder utenfor byen. Skien er en av de eldste byene i Norge, og er pr. [[2008]] den ellevte største byen i landet.</onlyinclude> | |||
__NOTOC__ | |||
==Grunnleggelse== | ==Grunnleggelse== | ||
Linje 7: | Linje 10: | ||
==By i vekst== | ==By i vekst== | ||
I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram. | <onlyinclude>I [[1358]] ble den første dokumentasjonen på [[byprivilegier]] nedtegnet. Det var [[Håkon VI Magnusson]] som innvilget byrettigheter under et besøk i [[Tønsberg|Tunsberg]]. Disse rettighetene ble utvidet og bekreftet en rekke ganger i løpet av de neste århundrene. På [[1500-tallet]] begynte en omfattende utbygging av industri i området. [[Glasergruva]] og [[Fossum Jernverk]] ble oppretta, og det kom en rekke [[sagbruk]] ved fossefallet. Fra [[1600-tallet]] ble Skien en viktig utskipingshavn for trelast som ble fløtet ned Skienselva. I den forbindelse vokste [[ladested]]ene [[Porsgrunn]], [[Brevik]] og [[Langesund]] fram.</onlyinclude> | ||
På [[1700-tallet]] vokste ladestedene på bekostning av Skien, men byen klarte å ta seg opp igjen. [[1800-tallet]] ble en ny vekstperiode, med blant annet [[Norsjø-Skienkanalen]] som ble anlagt [[1854]]–[[1861]], opprettelsen av [[Union Bruk]] i [[1873]] og [[Bandak-Norsjøkanalen]] som ble åpnet i [[1892]]. I [[1882]] kom [[Vestfoldbanen]] til Skien, og i [[1917]] ble det også forbindelse med [[Bratsbergbanen]]. | |||
På [[ | På [[Klosterskogen]] ved [[Klosterskogen travbane|travbanen]], rundt tre kilometer utenfor byens sentrum ligger [[Skien fritidspark]] med over 100 ansatte, og er kommunens anlegg for folkehelse og aktivitet, offifielt åpnet i 2008. Parken har badeanlegg, [[Skienshallen]], [[Skien isstadion]], [[Skien ishall]], lysløyper, klatrepark, turløyper, samt [[Hjalmar Johansen videregående skole]] og har overnattingsmuligheter med hotell, vandrerhjem og bobilparkering. | ||
==Bybranner== | ==Bybranner== | ||
Linje 23: | Linje 28: | ||
* [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | * [[Bybrannen i Skien 1886|1886]]: 241 gårder i sentrum, på [[Hjellen]] og [[Lunde (Skien)|Lunde]]. | ||
Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 | Under gjenoppbyggingen etter brannen i 1777 satte tjenestepiken [[Kristine Smith (1751–1781)|Kristine Smith]] fyr på et hus for å skjule et tyveri. Brannen truet med å legge byen i aske igjen, men ble slukket i tide. Tjenestepiken ble halshugget og brent på [[Blekebakken]] i 1781. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Byvaapen 1929 - Skien.jpg|Skiens byvåpen slik det så ut i 1929 etter en lang utvikling av et [[segl]] fra 1609. | |||
Fil:0806 Skien komm.png|Byvåpenet i dag med [[Hallvard Trætteberg]]s endring fra landskap til skjoldfot i 1933 | |||
Fil:Kirkegata Skien 2018.jpeg|Motiv fra Kirkegata i Skien, med Skien kirke i bakgrunnen.{{byline|Elin Olsen (2018)}} | |||
Fil:Mor Aase og Peer Gynt Ibsenhuset Skien.jpg|Nina Sundbyes skulptur av Mor Aase og Peer Gynt utenfor Ibsenhuset i Skien.{{byline|Elin Olsen (2018)}} | |||
</gallery> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* Einar Østvedt: [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] på Skien genealogiske side | * Einar Østvedt: [http://www.slekt.org/skienhis.html Skiens historie] på Skien genealogiske side | ||
* {{WP- | * [[Hallvard Trætteberg]]: ''Norges våbenmerker. Norske by- og adelsvåben'', utgitt av Kaffe Hag, Oslo 1933 | ||
* Hans Cappelen:"Ski og kors i Skiens byvåpen", ''Heraldisk Tidsskrift'' nr. 32, København 1975, side 94-104, og i avis ''Varden'' 10.1.1976 | |||
* Hans Cappelen: "Er Skiens byvåpen fra middelalderen?" i ''Glimt – Skien Historielag 75 år'', Skien 2007, side 95-110 | |||
* {{WP-lenke|Skien|nb}} | |||
* {{kartverket|30695}} | |||
[[Kategori:Skien kommune]] | [[Kategori:Skien kommune| ]] | ||
[[Kategori:Tettsteder | [[Kategori:Tettsteder]] | ||
[[Kategori:Byer]] | |||
{{F1}} | |||
{{artikkelkoord|59.20956|N|9.609|Ø}} | |||
{{bm}} |