Skienselva: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
Linje 21: Linje 21:
I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom [[Gråten (Skien)|Gråten]] og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».  
I 1883 gikk det et stort og dramatisk leirras i Skienselva. Det raste ut i en strekning mellom [[Gråten (Skien)|Gråten]] og Kjørbekkdalen, en strekning på 1,3 kilometer. Det kan ennå ses tydelige spor i terrenget etter dette raset. Mangfoldige kubikkmeter med sand-, leirmasser og skog glei ut fra elvebredden. Raset rammet eiendommen til den gamle Kjerringteigen gård. Hus og landskap ble skadet, men ingen mennesker. Det ble fortalt at utglidningen skjedde over flere dager. I ettertid er raskatastrofen blitt hengende ved stedsnavnet «Raset».  


Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:<BR>
Marcus Olsen var øyenvitne til dramatikken og forteller:
''Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for [[Gimsøy kloster]]. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.'' (Solum Historielag, årsskrift 1950)
{{sitat|Vi budde da i Kjørbekk. Jeg og et par mann til holdt på å fløte opp noe tømmer for [[Gimsøy kloster]]. Ved halv nitida om morgenen kom det første raset. Jeg og en mann til holdt på å legge en tekst der vi skulle fløte opp tømmeret. Plutselig sank vannstanden. Vi kunne se nedover mollbakken, og vi blei reint forskrekka. Men som vi stod og funderte på hva dette kunne være for noe, fikk vi se et kraftig ras oppe ved Kjerringteigen. Da skjønte vi det. Vi måtte slutte arbeidet, for vannet i elva blei så urolig at vi ikke ikke fikk gjort noe. Det holdt på å rase hele dagen og langt utover natta. Det raste ut et område på ca. 80 mål jord og skog. Store trær blei stående ute i elva. Elva blei så oppfylt at trafikken opp til Skien nesten stoppa helt. Det blei et stort arbeid å få mudra skipsløpet opp igjen. Det kosta mange penger, og staten måtte visstnok bevilge en god del til hjelp.|[[Solum historielag]], årsskrift 1950}}
 


== Kilder ==
== Kilder ==
Skribenter
87 027

redigeringer