Veiledere, Administratorer
9 032
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(→Den fyrste organiseringa 1884: Lenke) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (5 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
== Den fyrste organiseringa 1884 == | == Den fyrste organiseringa 1884 == | ||
Stiftingsmøtet andre nyttårsdag 1884 fann stad på garden [[Skjelkvåle]]. I følgje [[Peder P. Skamser|Peder P. Skamsers]] samtidige dagbokinnførsel var det «200 mænd» til stades. Foredragshaldarar var stortingsmann [[Sigurd Blekastad]] og varamann til Stortinget [[Christian Horne]]. Hovudtema for dagen var vetostriden. Det hadde i åra i førevegen pågått ein kvass politisk strid ikkje berre på rikspolitisk plan, men lokalt i bygda, mellom anna knytt til [[myrmannsvesenet]] og det såkalla [[Opprob til Christendommens Venner i vort Land]] frå året før. | Stiftingsmøtet andre nyttårsdag 1884 fann stad på garden [[Skjelkvåle]]. I følgje [[Peder P. Skamser|Peder P. Skamsers]] samtidige dagbokinnførsel var det «200 mænd» til stades. Foredragshaldarar var stortingsmann [[Sigurd Blekastad]] og varamann til Stortinget [[Christian Horne]]. Hovudtema for dagen var vetostriden. Det hadde i åra i førevegen pågått ein kvass politisk strid ikkje berre på rikspolitisk plan, men lokalt i bygda, mellom anna knytt til [[Myrmann|myrmannsvesenet]] og det såkalla [[Opprob til Christendommens Venner i vort Land]] frå året før. | ||
[[Ole Sivertsen Hyrve]] frå annekset Nordberg vart vald til fyrste leiar i laget. Det teikna seg 63 medlemmer under og rett etter stiftingsmøtet. Blant desse var ordføraren i bygda, [[Christian A. Hjelter]], som var den mest markante venstreleiaren frå hovudsoknet. Båe Ole Sivertsen og «Hjeltar’n» hadde stått i fronten i striden i dei føregåande åra. Hjelter hadde mellom anna bygsla bort parsellar av eigedomen sin for å skaffe røysterett til nokre av tilhengarane sine. Ole Sivertsen hadde vore i skarp polemikk mot sentrale personar i det kristne miljøet i Nordberg som offentleg hadde slutta seg til oppropet til kristendommens vener. | [[Ole Sivertsen Hyrve]] frå annekset Nordberg vart vald til fyrste leiar i laget. Det teikna seg 63 medlemmer under og rett etter stiftingsmøtet. Blant desse var ordføraren i bygda, [[Christian A. Hjelter]], som var den mest markante venstreleiaren frå hovudsoknet. Båe Ole Sivertsen og «Hjeltar’n» hadde stått i fronten i striden i dei føregåande åra. Hjelter hadde mellom anna bygsla bort parsellar av eigedomen sin for å skaffe røysterett til nokre av tilhengarane sine. Ole Sivertsen hadde vore i skarp polemikk mot sentrale personar i det kristne miljøet i Nordberg som offentleg hadde slutta seg til oppropet til kristendommens vener. | ||
== Skiaker Venstreforening 1894 == | == Skiaker Venstreforening 1894 == | ||
Den [[29. april 1894]] vart laget revitalisert ved skiping av Skiaker Venstreforening. Medlemstalet kom nå opp i ca. 110. Leiar var [[Ola | Den [[29. april]] [[1894]] vart laget revitalisert ved skiping av Skiaker Venstreforening. Medlemstalet kom nå opp i ca. 110. Leiar var [[Ola O. Skjaak]], gardbrukar i Øvre Brekk. Nevøen [[Ola Gudbrandsen Skjaak]], på det tidspunktet gardbrukar på [[Sygard Ånstad]], var med i styret saman med småbrukar [[Sylfest Hansen Skrindsveen]], lærar [[Lars Hørven]] og handelsmann og småbrukar [[Svend Aaboen]]. | ||
== Skiaaker Venstrelag 1909 == | == Skiaaker Venstrelag 1909 == | ||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
== Venstrelister ved kommunevala == | == Venstrelister ved kommunevala == | ||
Nemningane på venstrelistene ved kommunevala i mellomkrigstida synest også å indikere at det eksisterte både eit «Venstre» og eit «folkeparti» i bygda. Men kor vidt eller korleis dette har gjeve seg organisatoriske utslag er uvisst. I alle høve stilte dei felles lister ved kommunevala. | |||
Listene hadde desse namna (med mindre variasjonar i avisene [[Gudbrandsdølen]], [[Gudbrandsdalens Folkeblad]] og [[Dagningen]] som opplysningane er henta frå): | Listene hadde desse namna (med mindre variasjonar i avisene [[Gudbrandsdølen]], [[Gudbrandsdalens Folkeblad]] og [[Dagningen]] som opplysningane er henta frå): | ||
* 1919: | * 1919: «Venstre og Arbeiderdemokratene» i båe sokna. | ||
* 1922: | * 1922: «Venstre og Radikale folkeparti» også i båe sokna. | ||
* 1925: | * 1925: «Småbrukere og Radikale folkeparti» i Skjåk, framleis «Venstre og Radikale folkeparti» i Nordberg. | ||
* 1928: Småbrukar- og arbeidarliste i båe sokna (Venstre, Radikale folkeparti og Det norske arbeiderparti) | * 1928: Småbrukar- og arbeidarliste i båe sokna (Venstre, Radikale folkeparti og Det norske arbeiderparti) | ||
* 1931: Igjen | * 1931: Igjen «Venstre og Radikale folkeparti» i båe valsokna. | ||
Valet i 1931 er det siste Venstre stilte liste til i Skjåk kommune, og venteleg har også venstrelaget eller -laga opphøyrt kortare eller lengre tid etterpå. | Valet i 1931 er det siste Venstre stilte liste til i Skjåk kommune, og venteleg har også venstrelaget eller -laga opphøyrt kortare eller lengre tid etterpå. | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
* Hosar, Hans P.: «Klasse, grend, kjønn? Danning av delkulturar blant bygdefolket i Skjåk 1800-1940», i ''Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1991. | * Hosar, Hans P.: «Klasse, grend, kjønn? Danning av delkulturar blant bygdefolket i Skjåk 1800-1940», i ''Bygdesamfunnet - en sammensatt helhet'', Norsk lokalhistorisk institutt, Oslo 1991. | ||
* Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok band 3'', Skjåk kommune 1998. | * Hosar, Hans P.: ''Skjåk bygdebok band 3'', Skjåk kommune 1998. | ||
* Svend Aaboens dagbok 1906-1941, i privat eige, kopi i bygdebokarkivet | * Svend Aaboens dagbok 1906-1941, i privat eige, kopi i bygdebokarkivet i Norddalsarkivet avdeling Skjåk. | ||
[[Kategori:Skjåk kommune]] | [[Kategori:Skjåk kommune]] | ||
[[Kategori:Venstre]] | [[Kategori:Venstre]] | ||
[[Kategori:Lokallag av politiske partier]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1884]] | [[Kategori:Etableringer i 1884]] | ||
{{F1}} | |||
{{nn}} | |||