Skobyen Halden: Forskjell mellom sideversjoner

ny kategori
(kat)
(ny kategori)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''[[Skobyen Halden]]''' var et begrep som uttrykte skoindustriens sterke stilling i østfoldbyen fram til 1950-tallet. I slutten av 50-åra jobba det rundt 750 personer i minst 14 skofabrikker i [[Halden]]. Disse bedriftene sto for 20 % av all skoproduksjon i Norge. Bransjen var den nest største industrigreina i byen, etter treforedlinga med giganten [[Saugbrugsforeningen]].</onlyinclude>  
<onlyinclude>'''[[Skobyen Halden]]''' var et begrep som uttrykte skoindustriens sterke stilling i østfoldbyen fram til 1950-tallet. I slutten av 50-åra jobba det rundt 750 personer i minst 14 skofabrikker i [[Halden]]. Disse bedriftene sto for 20 % av all skoproduksjon i Norge. Bransjen var den nest største industrigreina i byen, etter treforedlinga med giganten [[Saugbrugsforeningen]].</onlyinclude>  


En viktig årsak til at Halden ble skoby, kan knyttes til innvandring fra den svenske byen [[Örebro]]. Den grensenærebyen i Østfold hadde på slutten av 1800-tallet stor tilflytting herfra, der tidlig industrialisering av skoproduksjon gjorde at mange skomakere ble uten arbeid. De søkte derfor ut, og tok samtidig med seg kunnskaper om de nye produksjonsmetodene. Haldens Skotøifabrikk A/S ble f.eks. etablert av den svenske skomakeren [[Johannes Carlsson]] og haldenseren Ole Dahl (1892). Industrialiseringa kom imidlertid ikke som en markert overgang fra håndverk til industri, men som en langsom og gradvis mekanisering av skotøyhåndverket. Det var de store skomakerverkstedene som først tok i bruk maskiner i produksjonen. J. T. Halvorsen dreiv det største verkstedet i Halden med 40-50 svenner i arbeid, og han var samtidig blant de teknologiske pionerene.
En viktig årsak til at Halden ble skoby, kan knyttes til innvandring fra den svenske byen [[Örebro]]. Den grensenærebyen Halden hadde på slutten av 1800-tallet stor tilflytting herfra, der tidlig industrialisering av skoproduksjon gjorde at mange skomakere ble uten arbeid. De søkte derfor ut, og tok samtidig med seg kunnskaper om de nye produksjonsmetodene. Haldens Skotøifabrikk A/S ble f.eks. etablert av den svenske skomakeren [[Johannes Carlsson]] og haldenseren Ole Dahl (1892). Industrialiseringa kom imidlertid ikke som en markert overgang fra håndverk til industri, men som en langsom og gradvis mekanisering av skotøyhåndverket. Det var de store skomakerverkstedene som først tok i bruk maskiner i produksjonen. J. T. Halvorsen dreiv det største verkstedet i Halden med 40-50 svenner i arbeid, og han var samtidig blant de teknologiske pionerene.


Midt på 1950-tallet forsvant de tre første fabrikkene, inkludert den store [[Halden Skotøifabrik]]. Mellom 1965 og 1975 ble de fleste andre skoprodusentene borte. Midt på 70-tallet var det igjen bare to-tre fabrikker. En viktig årsak til nedleggelsene var det europeiske frihandelssystemet, bl.a. [[EFTA]]. Lavkostlandet [[Portugal]] konkurrerte ut mange norske sko- og teko-bedrifter. Flere av skofabrikkene hadde også gammeldags teknologi, dårlig ledelse og organisasjonsform. Mange av bedriftene var familieeide, og dette var en viktig grunn til at et forsøk på produksjons- og markedsføringssamarbeid ikke lyktes.   
Midt på 1950-tallet forsvant de tre første fabrikkene, inkludert den store [[Halden Skotøifabrik]]. Mellom 1965 og 1975 ble de fleste andre skoprodusentene borte. Midt på 70-tallet var det igjen bare to-tre fabrikker. En viktig årsak til nedleggelsene var det europeiske frihandelssystemet, bl.a. [[EFTA]]. Lavkostlandet [[Portugal]] konkurrerte ut mange norske sko- og teko-bedrifter. Flere av skofabrikkene hadde også gammeldags teknologi, dårlig ledelse og organisasjonsform. Mange av bedriftene var familieeide, og dette var en viktig grunn til at et forsøk på produksjons- og markedsføringssamarbeid ikke lyktes.   
Linje 48: Linje 48:


[[Kategori:Skoproduksjon]]
[[Kategori:Skoproduksjon]]
[[Kategori:Industri og handverk i Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
[[Kategori:Halden kommune]]
{{F1}}
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer