Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
utvider
(utvider) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[ | '''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]] i [[Østre Toten]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. ''Skreialinja'', som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 ble også godstrafikken nedlagt. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av [[Valdresbanen]] og flere andre sidebanen skulle nedlegges. | ||
Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune. | Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune. | ||
| Linje 25: | Linje 25: | ||
Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var hovedtrafikanten de siste åra banen var i bruk. På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987. | Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var hovedtrafikanten de siste åra banen var i bruk. På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987. | ||
== Banen i dag: bruk og bevaring == | |||
Stasjonsbygningene er bevart, med unntak av Bilitt og Kolbu. Bilitt ble revet i 1977, mens Kolbu brant ned i 2004. Stasjonen på Kraby er pussa fint opp og framstår nærmest som et museum. | |||
På Lena stasjon ble venteværelset lenge brukt av busspassasjerer, for stasjonsområdet ble skysstasjon etter at togtrafikken ble nedlagt. I 2013 ble det imidlertid bygd ny skysstasjon i [[Rådhusgata (Østre Toten)|Rådhusgata]]. Godshuset på Lena, som opprinnelig var stasjonsbygning, har blitt brukt som ungdomsklubb. | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*Aspenberg, Nils Carl m.fl.: ''Gjøvikbanen'', Oslo 2009. | |||
*[http://www.oa.no/nyheter/article796219.ece OA.no, 20. juli 2004: «Fem års oppussing gikk opp i røyk– Kolbu stasjon var et godt hjem».] | |||
*[[Aars, Ivar]] og [[Bjørn Karsrud]]: ''Hundre år på sporet'', Nye Valdresbanen 2002. | |||
[[Kategori:Jernbane]] | |||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Vestre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1902]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1987]] | |||