Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
bilder
(utvider) |
(bilder) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]] i [[Østre Toten]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. | {{thumb høyre|Lena stasjon damplok 1967.jpg|Damplokomotiv ved Lena stasjon i 1967. Bak ses [[Toten kornsilo]], en del av Felleskjøpets anlegg. Felleskjøpet var en viktig bruker av banen.|Hans Petter Grøner/Akershusmuseet}} | ||
'''[[Skreiabanen]]''' er en nedlagt jernbanestrekning, en av [[Gjøvikbanen]]s sidebaner. Den 22 kilometer lange banen strakte seg fra [[Reinsvoll stasjon]] på Gjøvikbanen til [[Skreia]] i [[Østre Toten]]. 6. august 1897 vedtok [[Stortinget]] traseen, og drøyt fem år seinere, 26. november 1902, åpna prins Carl banen. I åra som fulgte grodde det opp stasjonsbyer som Skreia og [[Lena]], [[Bøverbru]] og [[Kolbu]], i tillegg til mindre tettbebyggelser rundt noen av småstasjonene og holdeplassene. | |||
Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune. | ''Skreialinja'', som den også ble kalt, hadde persontrafikk fram til 1963. I april 1987 ble også godstrafikken nedlagt. Året etter vedtok Stortinget at Skreiabanen, øvre del av [[Valdresbanen]] og flere andre sidebanen skulle nedlegges. Alt samme året ble sporet opprevet, og det ble bygd gang- og sykkelveg på mesteparten av strekningen som ligger i Østre Toten kommune. | ||
== Stasjoner og holdeplasser == | == Stasjoner og holdeplasser == | ||
{{thumb høyre|Skreia stasjon Østre Toten 2012.jpg|Endestasjonen Skreia, 160,7 meter over havet.|[[Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av [[Paul Armin Due]]. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på [[Eina]], [[Lunner stasjon|Lunner]], [[Hakadal stasjon|Hakadal]] med flere. [[Lena stasjon|Lena]] ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk. | I likhet med stasjonene på Gjøvikbanen ble stasjonsbygningene på Skreiabanen tegna av [[Paul Armin Due]]. Den største og mest monumentale var endestasjonen Skreia, som ble bygd i dragestil lik den på [[Eina]], [[Lunner stasjon|Lunner]], [[Hakadal stasjon|Hakadal]] med flere. [[Lena stasjon|Lena]] ble oppgradert fra holdeplass til stasjon i 1916 og fikk da en ny bygning i to etasjer med liggende panel, prega av nasjonal nybarokk. | ||
| Linje 21: | Linje 22: | ||
== Materiell og driftsopplegg == | == Materiell og driftsopplegg == | ||
{{thumb høyre|Lena stasjon 2007.jpg|Lena stasjon, som har gitt navn til [[Jernbanegata (Østre Toten)|Jernbanegata]].|Mahlum (2007)}} | |||
Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Persontrafikken ble derfor nedlagt 14. oktober 1963. | Til å begynne med gikk det bare damptog på banen. I 1929 ble det imidlertid satt inn motorvogner, noe som gjorde at det ble fem turer daglig hver veg. Tre av disse gikk til Gjøvik. På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Persontrafikken ble derfor nedlagt 14. oktober 1963. | ||