Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
→Materiell og driftsopplegg: lenke til KiMs
Ingen redigeringsforklaring |
(→Materiell og driftsopplegg: lenke til KiMs) |
||
| Linje 28: | Linje 28: | ||
På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Heller ikke mot Oslo var tilbudet konkurransedyktig, for det ble aldri direktetog mellom Skreia og hovedstaden; passasjerene måtte bytte til Gjøvikbanens tog på Reinsvoll. Den svake trafikkutviklinga gjorde at persontrafikken ble nedlagt 14. oktober 1963. | På 1950-tallet var det også et opplegg med motorvogner som trafikkerte strekningen Skreia-Dokka (på Valdresbanen). I 1958 kom motorvogner av typen 86. Trafikken gikk imidlertid nedover, på grunn av konkurranse fra bil- og busstrafikken, og spesielt mellom Gjøvik og Østre Toten (f.eks. Lena og Skreia) brukte toget mye lengre tid enn konkurrentene. Heller ikke mot Oslo var tilbudet konkurransedyktig, for det ble aldri direktetog mellom Skreia og hovedstaden; passasjerene måtte bytte til Gjøvikbanens tog på Reinsvoll. Den svake trafikkutviklinga gjorde at persontrafikken ble nedlagt 14. oktober 1963. | ||
Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte Paul Aas hos Peter Aas A/S på Skreia at firmaet var linjas største kunde, fordi de sendte potetchips med jernbane til flere større byer. | Godstransporten på Skreiabanen var for en stor del basert på jordbrukets behov. Linja lå da også i et av landets rikeste jordbruksdistrikt. Bøndene fikk frakta ferdige produkter som mjølk, korn og grønnsaker, i tillegg til at det gikk egne dyretransporttog. Også driftsmidler som kunstgjødsel ble transportert på banen. På Lena bygde [[Felleskjøpet]] et stort anlegg like ved stasjonen, og det var en av hovedkundene de siste åra banen var i bruk. I 1977 uttalte Paul Aas hos Peter Aas A/S på Skreia at firmaet var linjas største kunde, fordi de sendte [[KiMs (Skreia)|potetchips]] med jernbane til flere større byer. | ||
På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987. | På grunn av konkurranse fra de mer fleksible lastebilene, i tillegg til at skinnegangen var i dårlig stand, ble også godstransporten innstilt i april 1987. | ||